Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Green Day - «Father of All...»

Kruttsterk Green Day

Green Days trettende plate er til å bli glad av.

HAR DROPPET POLITIKKEN: Green Days nye plate er viet fest og moro. Foto: Warner Music
HAR DROPPET POLITIKKEN: Green Days nye plate er viet fest og moro. Foto: Warner Music Vis mer

«Father of All...»

Green Day

5 1 6

Rock

2020
Plateselskap:

Warner Music

«Denne blir du glad av»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Green Day har gitt ut noen ganske ambisiøse plater de siste 20 åra. Både politisk og musikalsk. Da bandet slapp comebackplata «American Idiot» i 2004, kom utgivelsen med et presseskriv på størrelse med en telefonkatalog. Hensikten var å sette anmelderen inn i det «komplekse» narrativet.

I 2012 måtte det tre plater til for å få tømt hjertet. Trilogien «¡Uno!», «¡Dos!», «¡Tré!» sto seg brukbart, men ble kanskje hakket for omstendelig for sitt eget beste.

Slik er det ikke når Billie Joe Armstrong, Tré Cool og Mike Dirnt gir ut plate i 2020. I ei tid da det politiske klimaet i hjemlandet for alvor er til å bli stresset av, har trioen funnet det for godt å la temaet ligge og heller lage en festplate. Da trenger man ikke mer enn 25 effektive minutter til å forkynne budskapet.

Politikken er etter sigende stedt til hvile fordi at ting er så «fucked up» at det blir som å sparke inn åpne dører å synge om det.

Om man stiller «Father of All …» ved siden av «American Idiot» og «21st Century Breakdown» er dette en relativ ribbet affære produksjonsmessig. Det handler om å ta den primale rocken tilbake. Ja, så ublu er Green Day i sin higen etter å lage dansevennlig festrock at de nærmest har skrevet om Chan Romeros «Hippy Hippy Shake» i «Stab You in the Heart». Slik må da være lov når man har den fartstida Green Day tross alt har.

«Fire, Ready, Aim» er armert med håndklapp, fuzzmarinerte gitarer og en yppete vokalmelodi – ganske tett på slik 60-tallsfetisjistene i The Hives liker å skru sammen rocken sin.

Og slik fortsetter det plata gjennom. Selv om de ikke finner opp kruttet på ny, er det ganske tørt og eksplosivt det de har ladet instrumentene sine med.

«Father of All …» er en velsmurt berg-og-dal-bane som synliggjør Green Days ufeilbarlige teft for svingende rockelåter, smektende ballader og generelt riff o'rama.

Denne blir du rett og slett glad av.

De som skal se dem i Ålesund til sommeren trenger ikke være nervøse for at Green Day skal spille for mye nytt. Om de så gjør vil ikke låtene skjemme ut settet en tøddel.