Krybbebarn i kjøperush

Det er adventstid og høysesong for julekrybber av alle slag: fra kirkerommets installasjonsstørrelser til hjemlige intimformater. Handelsstanden lokker med utstillingskrybba i kjøperushet, og har samtidig fått en ny vare som alle må ha.

  • «Kan vi i dag utelukke at dette er resultatet av en kynisk markedsføring som fokuserer på en meningsfattig tids sentimentale lengsler etter tradisjoner og verdier ingen lenger deler, et reklamepåfunn som spekulerer i godtfolks sentimentale drømmer?» Dette spør forfatterne av boka «Jesu fødsel» (Andresen & Butenschøn) - Gunnar Danbolt og Henning Laugerud, og svarer med et «Kanskje, og kanskje ikke?». Derimot har duoen en rekke svar på hvorfor ei julekrybbe ser ut som den gjør, og hvilke funksjoner og tradisjoner dette figurtablået sprang ut fra.
  • De første fødselsscenene i billedform kom da jula ble innstiftet som kirkelig feiring på 300-tallet, og var et romersk-kristent mottrekk til den populære hedenske festen for «den ubeseirete sols fødsel». Bildene viser krybbebarnet med esel og okse i sentrum, mens Maria/Josef er utelatt, og de hellige tre konger utgjør ei gruppe for seg. Når dyra sto sentralt, så hadde det ikke noe med en tidstypisk buskap å gjøre. Oksen representerte - i kraft av å være et spiselig og dermed «rent» dyr - det jødiske folket foran sin Messias, mens eselet, som var tilsvarende «urent», symboliserte hedningene som kom til Kristus.
  • Maria fikk sin hovedrolle etter å ha blitt definert som gudefødersken . På en koptisk gravstein fra 400-tallet ammer hun den nyfødte, og likner til forveksling bildet av egyptiske Isis med det mirakuløst fødte Horus-barnet. Andre antikke forbilder som Dionysos- og Mithras-myten næret også forestillingen om gudefødselen. I den gresk/russisk-ortodokse kirke fikk Maria - hvilende på en såkalt kliné - og de andre sitt faste mønster stedfestet til ei grotte på 1100-tallet, mens Vestkirken ikke ville normere fødselsbildet.
  • Det siste gjaldt også de folkelige og figurrike julekrybbene, som Frans av Assisi innstiftet i 1224, og en handling hans biograf beskrev slik: «På dette viset ble enkelhet æret, fattigdom opphøyet og ydmykhet priset - og byen Greccio ble et nytt Betlehem.»