Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Krymper mest

DET ER TØFFE TIDER for papiraviser, og nå har nedgangsbølgen rammet også VG for fullt. I første kvartal sank opplaget med 32 600 eksemplarer. Det tilsvarer nesten hele opplaget i Dagsavisen. Driftsresultat sank fra samme periode i fjor fra 68 til 27 millioner. Mens VG på nett gikk andre veien, der steg driftsresultatet fra 23 til 45 millioner. Den relativt lille nettredaksjonen tjener nå inn flere penger for konsernet enn giganten VG. Det betyr en ny, tøffere virkelighet for papiravisa. I går varslet ledelsen de ansatte om 100 millioner i kostnadskutt. I klartekst vil det si at bemanningen i avisa skal reduseres med 70 til 90 årsverk. Det er nå 434 ansatte i papiravisa. Det betyr at mer enn hver sjette ansatte skal bort. Fortsatt er avisas ledelse sparsomme med detaljene, men håpet er at sluttpakker og tidligpensjonering skal sikre en ny og magrere VG-redaksjon. Et annet spørsmål som ikke ble besvart i går er om nedbemanningen vil kreve endringer og effektivisering i arbeidsformene til avisas grafiske personale. For VG er det en tøff omstilling når man på kort tid går fra å være Schibstedkonsernets wonderboy til selskapets problembarn. Og det må være tøft når Schibstedsjef Kjell Aamot så tydelig signaliserer at framtidas vekst og håp ikke ligger i det tidligere flaggskipet.

DEN GODE NYHETEN er at Schibsted virker sikre på at problemene ikke ligger i VG som avisprodukt. De dårlige nyhetene er at problemet ligger i at VG er en papiravis. Strukturendringene i mediemarkedet er ikke reversible og endringene skjer lynraskt. For et drøyt år siden leste 24 prosent av VGs lesere avisa på nett. Nå leser dobbelt så mange lesere, 47 prosent, avisa på skjerm. Det er spennende å være til stede når revolusjoner skjer, men det er vondt når man skjønner hvem som må betale regningen.Papiravisas største problem er ikke redaksjonskostnadene, det er alt som må skje fra ei avis er ferdig i redaksjon og til den når fram til sine lesere. Produksjon, trykking og distribusjon er dyrt, og det er kostnader konkurrenter og søsterbedrifter på nett slipper. Og disse kostnadene stiger per solgte eksemplar når opplaget synker.

DE NESTE UKENE skal VG konkretisere hvordan innskjæringene skal foregå. De må bestemme hvor tøff konflikt de ønsker å ta med typografene, de må søke å lage sluttpakker og pensjonstilbud så fristende at oppsigelser unngås. Og avisa eies av et konsern som har slanket svenske aviser som Svenska Dagbladet og Aftonbladet kraftig før. De eksemplene viser både at medisinen er brutal - og at det er muligheter på andre siden. I dag tjener et endret Aftonblad mer enn dobbelt så mye penger som VG. Utfordringen for VG er å ta medisinen uten å svekke kvaliteten på avisproduktet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media