KS’ økende gjeldsfrykt

Ingress

Meninger

I forkant av framleggelsen av statsbudsjettet innkaller kommunenes interesseorganisasjon KS hvert år rikspressen til korte seminarer om situasjonen i kommuneøkonomien. I år er hovedbudskapet illustrert som en rød konjunkturpil som krasjer i et rutete gulv med den forklarende tittelen «Lave renter - en gjeldsfelle».

De fleste lånekunder gleder seg over vedvarende lave renter. Men ikke KS. Og det er forståelig. Lavt rentenivå forleder rådmenn og kommunestyrer til å øke låneopptakene for å møte de krav som befolkningsvekst, eldrebølge og rikspolitiske satsinger bringer med seg. Det investeres derfor over en lav sko. Det bygges skoler, barnehager og sykehjem. Ettersom rentenivået de siste tre åra har vært historisk lavt, er det billig for kommuner å låne penger til nødvendige investeringer. Gjeldsnivået har økt fra 10 prosent av kommunenes inntekter i 2002 til om lag 45 prosent av inntektene i år. Så selv om det lave rentenivået gjør at rentebelastningen synker og også kan være lavere enn i tider med høyt rentenivå, innebærer den økte gjelda at kommunene er svært sårbare for framtidige renteøkninger.

Befolkningsvekst, sentralisering og stort vedlikeholdsetterslep forklarer gjeldsveksten. Mange arbeidsinnvandrere etablerer seg og får barn mens de bor i Norge. Det fører til økt behov for barnehager og skoler. Det igjen krever utbygging av slike. En stadig eldre befolkning, særlig antall eldre over 80 år, øker behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Aldersøkningen er helt uavhengig av arbeidsinnvandring. Det er følgen av en ventet demografisk endring som pågår i hele verden og som blant annet er bakgrunnen for behovet for endringer i pensjonsordningene.

Nettopp pensjonsforpliktelsene er en økonomisk hodepine for kommunene. Vedvarende lavt rentenivå fører til lavere avkastning på pensjonsmidlene. Samtidig øker pensjonsforpliktelsene, som er knyttet til kommuneansattes lønnsnivå, mer enn pensjonsmidlene. Det utvikler seg dermed et gap over tid mellom forpliktelser og beholdning. Hva kan så regjeringen gjøre med dette? Det sier ikke KS så mye om utover å understreke at finanspolitikken, altså statsbudsjettet og det som settes av til kommunene, betyr stadig mer når oljepris, oljeinvesteringer og skatteinntekter er på vei ned.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook