KT Tunstall

Udrastisk brukspop.

CD: Omslaget, med sin høyhælte positur og glitrende speilmosaikkgitar, illuderer noe Suzi Quatro- og glamrockaktig, men skotske Kate Tunstalls andre album er fattig på ballroom blitz, det rocker bare unntaksvis og kan heller ikke under noen omstendigheter sies å være nevneverdig drastisk eller fantastisk. At hun sveipet med seg en drøss priser og ble Mercury-nominert for forgjengeren «Eye To The Telescope» er vanskelig å begripe, all den tid hun ikke kan sies å være spesielt begavet verken som låtskriver eller sanger. Men 32-åringen har dette udefinerte, «tidløse» og genuint kjedelige over seg – musikken egner seg like bra i klesbutikker og på kommersradio som på «Grey’s Anatomy» eller «Ugly Betty», det er hverdagspoprock med et snev av pikerom, personlighet og autentisitet over seg, hvilket gir frøken Tunstalls musikk uante bruksmuligheter.