Kubansk sødme

Stemmen fra Cuba følger opp den fire år gamle suksessen.

Det var ikke sånn at kubansk musikk var totalt fremmed, men nå ble den plutselig tilgjengelig for en stort publikum over hele verden. Samtidig ga det oss nye stjerner, som Eliades Ochoa, Omara Portuondo, Cachaito, Ruben Gonzales og ikke minst Ibrahim Ferrer.

Cooder igjen

For fire år siden ble han endelig verdenslansert med den fantastiske solodebuten «Ibrahim Ferrer», i en alder av 72 år, og nå er oppfølgeren her. Produsent og gitarist Cooder er ikke den eneste vi kjenner igjen fra sist, her er blant andre gitarist og pianist Manuel Galbán (som gitarduellerer med Cooder på deres felles instrumentalplate «Mambo Sinuendo»), trommisene Joachim Cooder og Jim Keltner, Flaco Jimenez (trekkspill), Cachaito (bass), The Blind Boys of Alabama (vokal) og en rekke kubanske musikere.

Smektende

Også denne plata er en oppvisning i sødmefylte, romantiske ballader og boleroer. Ferrer synger på spansk, men det er ikke noe stort handikap for oss ikke-spansktalende.

Hans karakteristiske stemme lyder uansett som musikk i mine ører, og oversatt lyder sanger som «Like The Whispering Of The Palm Tree», «The Scent Of Gardenias» og «A Thousand Arrows» unektelig både banale, pompøse og sentimentale. Men slik skal det være, den kubanske sangtradisjonen er full av smektende kjærlighetssanger. Den er også full av gode sangere, men vi har forelsket oss fullstendig i denne gamle mannen med den myke og sjelfulle stemmen. Og «Buenos Hermanos» er en flott plate, selv om den ikke gir det samme mektige inntrykket som debuten. Det hadde nesten vært for mye av det gode.

TILBAKE: «Buena Vista Social Club» gjorde Ibrahim Ferrer til stjerne, og nå er han her med sitt andre soloalbum.