Kul, kåt og forvirret

Vi lever i ei seksuelt forvirret tid. Tabuer faller, kjønn er i bevegelse og nidkjære moralvoktere blir plutselig liberale.

Hva skal vi tro når Kjell Magne Bondevik og Gunnar Prestegård går i rette med imamer som refser nordmenn for dårlig moral? Kanskje ikke annet enn at kristne ønsker enerett på maling av Fanden på veggen.

Moralstriden omkring «Kule-Kari» og «Kåte-Fredrik» gjør ingen klokere på hva som er god, moderne seksualpolitikk. Før jul stilte OL-mester Kari Traa på forsiden av bladet Ultrasport, våthudet og truseløs med Madonna-grep nedentil, og inni fant vi nettopp den «grisefrekke» bildeserien som norske mannfolkblad aldri har fått noen kvinnelig kjendis med på. Men så driver da vossejenta med show-sport, og digger hardrock, hjemmebrygg og smalehovud: «Jeg liker best ørene og øynene. Der er kjøttet slimaktig og med mye god smak.»

INGEN PYSE, AKKURAT , men var det riktig av henne å ta skrittet fullt ut? Likestillingsdirektør Ingunn Yssen, som gjerne får dommerrollen i slike saker, godkjente strippingen: «Hun går veldig langt, men hun er jo litt rå, da.» «Halvpornografisk,» fnøs Oddny Miljeteig, SV-er og kvinneaktivist i Bergen: «Eg blir lei meg. Er det verkeleg sånn dei [sic] vil framstå som modellar?» Professor Kari Fasting ved Idretthøgskolen fryktet at yngre idrettsjenter ville tro at veien til stjernene gikk via mykporno. «Dette er ikke mykporno!» bedyret Anne Sandvik Lindmo («Mamarazzi», «Råtekst»). Bildene viste bare en tydelig, kvinnelig sportsprofil som hadde tatt grep, bokstavelig talt. Frode Nakkim i VG-sporten hyllet også et «feministisk oppgjør med et idrettsmiljø preget av dydighet og uniformering», under tittelen «Barhudet kvinnemakt». Sponsorsjef Terje Bogen mente derimot at sponsorer nå ville greie seg uten en Traa. Hun burde kjørt i bikini, eller søkt penger hos Playboy, fleipet han. Dette tente sponsorene, deriblant redaktør i Kvinner & Klær, Kjersti Løken Stavrum, som kalte Bogens uttalelser «hårreisende» og «på kanten til kjønnsdiskriminering». Bildet ble fullendt da idrettsminister Valgerd Svarstad Haugland beklaget at en så «kjempefin» og «veldig flink» jente måtte kaste klærne for å få oppmerksomhet: «Jeg reagerer litt på feminismens vegne, jeg gjør det.»

KARI HADDE VÆRT SLEM pike, syntes «feministen» Valgerd! Motsagt av en mannlig sportsjournalist - også han feminist! Én kvinnesaksforkjemper lei seg for mykporno. En annen glad for råerotikk? Forvirret du også? Trøst deg med at seksualsynsere er mer forvirret enn deg, selv om de ikke skjønner det selv. Burde ikke SV-Oddny bli betenkt når emnet er sex og KrF-Valgerd er enig? Og hva er egentlig forskjellen mellom denne alliansen og hårreisende Sponse-Terje, som også mente bildene var fornedrende? Dette er ikke enkelt. KK-Kjersti reagerte «sterkt prinsipielt på denne saken», fordi fotballspillere har posert med bare ball foran ballene uten å få refs. Ville hun holde på prinsippet hvis noen påsto at pornofilmer ikke er kjønnsdiskriminerende fordi avkledde kvinner og menn er like mye sexobjekter?

VI ETTERLYSER altså litt logikk. Likestillings-Ingunn mener Kule-Kari gjør som Madonna: «Det finnes kvinner som spiller hemningsløst på sex uten å gjøre seg til offer.» Hvor er motsetningen? Hvorfor i utgangspunktet anta at hemningsløse kvinner er ofre, selv når de bevisst spiller på sin seksualitet? Når ble dette en feministisk tanke? Yssen synes ikke Traa framstår som «undertrykt» på bildene. Det gjør heller ikke Tanya Hansen. Og hun er i hvert fall rå. Godkjenner Yssen hennes bilder også? Eller bare om man er sexobjekt som et vilt og gærent avbrekk fra en mer kjent og seriøs yrkeskarriere?

NEI, SELV DE tøffeste og mest respekterte karrierekvinner - som Åsne Seierstad - risikerer ufrivillig å bli sexobjekter, bare de blir utsatt for Fredrik Skavlan, denne nyskilte, kåte, unge rakkeren fra Oslo vest. Straks han kommenterer sine kvinnelige gjesters duft eller utseende, har skaden skjedd. Dette mener ikke en gammelfeminist i vranglås, men en mannlig historiker som er yngre enn den unge rakkeren. Vi har hørt det før. Kjønnsforsker Vegard Iglebæk hevdet for et snaut år siden at Skavlan bruker kvinner som studiopynt, og «bidrar til å opprettholde et syn på kvinner som intellektuelt mindreverdige». Et av Iglebæks eksempler var Marit Åsleins «myke, feminine innslag og bløte dådyrøyne». Forskeren tror sikkert også at Trond-Viggo er løsemiddelskadd og at Bård Tufte Johansen bruker kyllingdrakt til hverdags.

DET ER LITEN TVIL om hvem som fratar kvinner åndsevner i begge disse tilfellene. De som ønsker ytterligere perspektiv på saken, kan kjøpe siste nummer av KK, der likestillingsforkjemper Kjersti Løken Stavrum har plassert Åsne Seierstad mykt og feminint på forsiden. I intervjuet omtales hun som «rødkledd engel», med «uimotståelig trang til pene kjoler og vakre ting». Åsnes tanker om krig og politikk lærer vi lite om, men hun har fått ny ulveskinnspels: «Jeg lurer på om den er litt kjerring, men jeg tror den kan bli fin hvis jeg får klipt av den litt.» Vi følger også Åsne hjem til mor, forfatteren av boka «Jentene gjør opprør». La oss bruke feminismens gode, gamle metode: Kan noen forestille seg et intervju med en mannlig krigsreporter på 31 år, gjort hjemme hos foreldrene som lærte ham at «dette klarer du»?