Kul sol

«Brødre & Søstre, snart skal det henge en diger lapp på døra til den barnslige kroppen min: ælsquoåUte til lunch. Kommer ikke tilbake før sjela har grodd seg voksen.'» Slik taler 16-åringen Adam til sine jevnaldrende gjennom Jon Ewos bok «Sola er en feit gud». En kul fortelling er det, formidlet med sterkt engasjement.

Adam er en Grünerløkka-gutt som vi følger en sommermåned, dag for dag med soloppgang og solnedgang på siloen. Her er det Grünerløkka for alle penga, men ganske mildt og vennlig. Miljøet er mindre rått enn i Ewos forrige bok «Uten filter». Adam har bestemt seg for å bli voksen. Sommerjobb, pornoblader og dataspill renser han effektivt bort, og setter all sin energi inn i dette prosjektet. Det er nærmest uunngåelig å få sympati med 16-åringen og heie ham fram gjennom hans mest begredelige og ynkelige positurer til lykkeligere øyeblikk.

Boka er full av overraskelser, i handling og i språk. Handlingslinjen svinger fra det gripende og alvorstyngede til parodiske, romantiske scener. Ewo har et herlig saftig språk fullt av nyanser, vidd og ungdomsslang. Særlig har jeg moret meg over hvordan han har hengt sola opp over hele historien. Den blir hovedpersonens fortrolige, og driver på sin måte handlingen framover. Ewo virker utømmelig i sin språklige fantasi. Samtidig, eller kanskje nettopp derfor, har han i forbløffende stor grad levd opp til sitt motto om å skrive en historie «som er klin opp til virkeligheten».