Kule Køhn

Folkekirken er reddet! jubler lederen for kirkekomiteen i Stortinget, Grete Knudsen. Biskop Køhn har gjort som arbeiderpartistaten hadde villet om den satt ved makten, og gjeninnsatt den lesbiske Siri Sunde som prest, nå altså med alle rettigheter. Heretter kan Sunde både praktisere kjødets lyst med samboeren og formane, forrette og forkynne uten at det truer statskirkeordningen.

Som humanistisk og avantgardistisk trendsetter er Köhn uvurderlig for sosialdemokratiet. Heretter må vi løpe fort som vil slippe unna klamme prestehender fordi vi ikke vil høre hjemme i folkekirken. Det finnes nemlig ikke lenger en eneste grunn til å stå utenfor. Så nå kommer de og tar oss.

Enten vi er keivhendte sadomasochister mot EU, greskortodokse fetisjister for ytringsfriheten, praktiserende jødiske nybyggere, seriemonogame buddhister eller fraskilte og bekjennende hedninger, finnes det rom for oss i den norske folkekirken.

Ifølge Arbeiderpartiet går det som kjent godt an å være troende humanetiker og medlem av statskirken. Hvis folk vender de refsende kirkefedrene ryggen fordi de empatiske kirkemødrene er så mye kulere, ja, så er det helt i orden. Hvis folk ikke lenger vil tro på for eksempel Gud, vel, så er det også helt i orden. I et moderne sekularisert samfunn er det nemlig kirken som må tilpasse seg.

Personlig beklager jeg dette. Som ikketroende utmeldt av statskirken finner jeg det bortimot opprørende at jeg kunne spart meg mitt tidligere oppgjør med kirken. Jeg kunne blitt værende innenfor. Jeg kunne konfirmert meg og fått hatt, kalosjer og paraply som alle de andre. Jeg kunne søkt trøst i departementets lover og forskrifter i stedet for å opponere mot overtroens yppersteprester som bannlyste humanismen ned i helvete.

Har noen spurt Køhn hva hun mener om praktiserende kirkebrennende satanister?