Kulekjøring

Enda et liv i spenning.

BOK: Hvordan anmelder man en 32-årings memoarer? Av og til kan selv en kritiker stå fast. Da er det lett å bli formyndermenneske. Hvis kulturministeren nå har talt ferdig med sfinksen nede i Egypt, vil jeg foreslå at han lovfester en selvbiografisk lavalder. For all del. «Kari» er ikke et slemt eksempel på en kjendisbok. Den er faktisk blant de mer sympatiske og upretensiøse av sitt slag. Likevel blir man melankolsk ved tanken på hva som kan skje når et menneske lar seg omforme til tekst. Kari Traa virker som en fresk og trivelig person. Kari Traa virker stort sett banal og intetsigende. Aller mest er hun ureflektert relativist: alt er like greit, alle må få gjøre som de vil. Og på tross av journalisthjelp, er teksten litt for hjelpeløst hakkete. Når det er sagt, er det noe flott ved en kjendis som lar skyggeforfatteren tre fram fra skyggen.

På nynorsk

«Kari» skal berømmes for at tekstens hovedperson virker lite høytidelig. Dertil ligger det en slags motstand mot vår mest overflatiske medievirkelighet i selve valget av skriftspråk. Hvor mange kjendisbøker skrives på nynorsk? Det betyr ikke at Traa ikke bruker mediene for hva de er verdt. Det betyr ikke at nynorsk er mer autentisk eller organisk enn bokmål. Men det betyr at når kjendisstoffet i Se og Hør og riksavisene alltid er på bokmål, er det ut fra vurderinger av hvor vanskelig nynorsk er for de hellige, alminnelige lesere. Traa tror bedre om folk.Dertil er det vanskelig å forestille seg denne boka som en oppskrift på ledelse og motivasjon. Budskapet er i beste fall inkonsekvent. Traa har «lite fokus på resultat», hun har moro. Samtidig er bare førsteplasser godt nok. «Indre motivasjon» er det eneste som duger, men hvordan man skaffer seg slikt, forblir uklart. Traa roter seg egentlig bare bort når hun skal forsøke å forsvare sitt berømte «nakenbilde». Bildet er ikke seksualisert, får vi vite. Og Traa var ikke ute etter oppmerksomhet. Man får tro på vakre intensjoner. Men de holder sjelden helt ned bakken. Gaarder mente det godt. Ari ville gjøre slutt på Ari. Skal vi tro «Kari», mente hun det ikke slik. Men med fotografens hjelp skrev hun seg likevel inn i en mykpornografisk estetikk.Kulturens koder er stadig større enn enkeltindividers intensjoner, selv når de er kjendiser.

Omdømmebygging

Bøker er både kultur og varer. Sjelden er de like tydelig vare som her. Kjøper du «Kari», får du endatil et Kari Traa-pannebånd på kjøpet. Traa gir sin del av inntekten til SOS-barnebyer. Men dette er ikke ren idealisme. Damm tjener sine penger, Sarah Sørheim får formodentlig betalt og «Kari» er selvsagt en del av omdømmebyggingen for Traas sportsklær. Først og fremst er «Kari» enda et bevis på hvor uendelig lite toppidrettsfolk i grunnen opplever. Etter den første barndom handler det om trening, reiser, hotellrom. Kanskje er det bare litteraturprofessorer som har mindre spennende liv - i den ytre verden, vel å merke! Men så venter de da også lenger med å skrive bøker om seg selv.