Kulekjøring

Enda et liv i spenning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Hvordan anmelder man en 32-årings memoarer? Av og til kan selv en kritiker stå fast. Da er det lett å bli formyndermenneske. Hvis kulturministeren nå har talt ferdig med sfinksen nede i Egypt, vil jeg foreslå at han lovfester en selvbiografisk lavalder. For all del. «Kari» er ikke et slemt eksempel på en kjendisbok. Den er faktisk blant de mer sympatiske og upretensiøse av sitt slag. Likevel blir man melankolsk ved tanken på hva som kan skje når et menneske lar seg omforme til tekst. Kari Traa virker som en fresk og trivelig person. Kari Traa virker stort sett banal og intetsigende. Aller mest er hun ureflektert relativist: alt er like greit, alle må få gjøre som de vil. Og på tross av journalisthjelp, er teksten litt for hjelpeløst hakkete. Når det er sagt, er det noe flott ved en kjendis som lar skyggeforfatteren tre fram fra skyggen.

På nynorsk

«Kari» skal berømmes for at tekstens hovedperson virker lite høytidelig. Dertil ligger det en slags motstand mot vår mest overflatiske medievirkelighet i selve valget av skriftspråk. Hvor mange kjendisbøker skrives på nynorsk? Det betyr ikke at Traa ikke bruker mediene for hva de er verdt. Det betyr ikke at nynorsk er mer autentisk eller organisk enn bokmål. Men det betyr at når kjendisstoffet i Se og Hør og riksavisene alltid er på bokmål, er det ut fra vurderinger av hvor vanskelig nynorsk er for de hellige, alminnelige lesere. Traa tror bedre om folk.Dertil er det vanskelig å forestille seg denne boka som en oppskrift på ledelse og motivasjon. Budskapet er i beste fall inkonsekvent. Traa har «lite fokus på resultat», hun har moro. Samtidig er bare førsteplasser godt nok. «Indre motivasjon» er det eneste som duger, men hvordan man skaffer seg slikt, forblir uklart. Traa roter seg egentlig bare bort når hun skal forsøke å forsvare sitt berømte «nakenbilde». Bildet er ikke seksualisert, får vi vite. Og Traa var ikke ute etter oppmerksomhet. Man får tro på vakre intensjoner. Men de holder sjelden helt ned bakken. Gaarder mente det godt. Ari ville gjøre slutt på Ari. Skal vi tro «Kari», mente hun det ikke slik. Men med fotografens hjelp skrev hun seg likevel inn i en mykpornografisk estetikk.Kulturens koder er stadig større enn enkeltindividers intensjoner, selv når de er kjendiser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer