Kulinariske bebreidelser

Det var en vinterkveld i januar at Norges mektigste menn stimlet sammen rundt middagsbordet for å innta et måltid komponert av hummer, østers, bjørnefilet, krokodille, struts og palmenøtter. Som politisk signal var middagsselskapet uheldig i lys av statsministerens oppfordring til oss alle om å vise måtehold. Som kulinarisk signal var det simpelthen sjenerende.

Måtehold er en av de sju hellige dyder, fråtseri er en av de sju dødssynder. Alle med respekt for seg selv og sitt virke forstår dette: elskeren, kunstneren, kokken og livsnyteren vet at selv de mest overdådige utskeielser må utøves med stringens, kresenhet, kunnskap, kjærlighet og stil; måtehold i ordets videste forstand. Elskeren vet at framfor å servere sin sultne kjæreste fire peprede biffer, sytten poteter, ni forskjellige grønnsaker, en overflod av halvkokt løk, tre forskjellige sauser, serverer han henne i stedet en epleskive tilsatt dråper av sitron og venter en stund før han overrasker med neste rett.

· · Gourmetenes filosof, franskmannen Brillat-Savarin, levde på 1700-tallet og er udødeliggjort gjennom sitt strålende verk «Smagens Fysiologi»; et verk jeg anbefaler at vertskapet i NHO leser før de inviterer til sin neste supé. Brillat-Savarin gir et høystemt forsvar for trøffelens innvirkning på menneskets erotiske evner, forklarer hvor fenomenet appetitt kommer fra, gir en innføring i vanskelighetene med å fabrikkere god sjokolade, dessuten analyserer han gastronomiens innflytelse på det offentlige livs anliggender (apropos denne ukas etegilde), og presenterer, i slutten av første bind, «et lidet Intermezzo om Verdens Undergang».

Brillat-Savarin skiller, mer enn noen, mellom fråtseren og livsnyteren. Han skriver blant annet: «Dyrene fylder deres Vom; Mennesket spiser; kun det aandeligt højtudviklede Menneske har Forstand på at spise».

· · Det eneste NHO-president Leif Frode Onarheim greier å si når han blir bedt om å kommentere den eksotiske maten han serverer sine gjester, er: «Vitsen er at man kommer rundt til de forskjellige bordene og at det gjøres litt fancy. Hotellet skal jo også ha det litt moro.» Det er da jeg frykter at han har misforstått alt. Om han enda, i elegante vendinger, hadde beskrevet smaken av bjørn, struts, krokodille, palmenøtter, slik at vi kunne smake vi også, men nei. Alt han kunne si var: Det var fancy! Det var moro! Hørt på maken.

Da foretrekker jeg Brillat-Savarins sans for presisisjon og skjønnhet; hans kompromissløse livslange kulinariske besettelse, hans formuleringsevne: «En Dessert uden Ost er som en skøn Kvinde, der mangler det ene Øje.»

· · Vår franske gourmet ville nok være enig i at fråtseren sjelden finner langvarig mening i sitt fråtseri. Fråtseren er hinsides nytelse, smak, glede; jamfør Marcello Mastroiannis ansikt i filmen «Etegildet» - Marco Ferreris mesterverk om konsumsamfunnets bedrøvelse og fire menns kulinariske selvmord. Mastroiannis ansikt vitner om livslede (en annen dødssynd), fortvilelse, tomhet, et snev av kvalme. Han spiser og spiser og puler og spiser og puler og spiser til han enmorgen faller død om, slik meningen var.

· · Eller hva med Monty Python-filmen «Meningen med livet»? Det er jo det det handler om, ikke sant? Meningen med livet? Jeg tenker på Bondevik og verdikommisjonen: at vi skal sette oss ned rundt middagsbordet og diskutere etiske retningslinjer, moral, menneskelighet og god oppførsel. I Monty Pythons visjon tramper verdens digreste og mest forspiste mann inn på en fancy fransk restaurant og ber om å få menyen og en bøtte han kan spy i - noe han gjør uavlatelig. - Jeg kan tilby gåseleverpaté, beluga kaviar, purrepai, froskelår, vaktelegg, alt rørt sammen i en bøtte, sier servitøren.

Og den digre mannen spyr og spiser og spyr og spyr og spiser og spyr, til han sprekker, bokstavelig talt.

· · Jeg tror moralen må være: Glem krokodille, struts og bjørn. Glem NHO. Glem Bondevik. Glem verdikommisjonen. Glem januar. Bare et øyeblikk, i alle fall.

Men glem ikke Brillat-Savarins ord: «Oppdagelsen af en ny Ret betyder mere for Menneskeslægtens Lykke end Oppdagelsen af en Stjerne.»

Tar du med eplene, skal jeg huske sitronen.