KOMMENTARER

Kull- og stålunionen

Skal Europa frigi seg fra Russland må forbruket av kull gå opp, skriver Lars-Christian U. Talseth.

IKKE RUSSLAND: Kullkraft er et billig og lett tilgjengelig alternativ til russisk gass. Men det er også ekstremt forurensende. Foto: NTB Scanpix
IKKE RUSSLAND: Kullkraft er et billig og lett tilgjengelig alternativ til russisk gass. Men det er også ekstremt forurensende. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

«Europa ble bygget som et stål- og kullfellesskap. 64 år senere, og under nye omstendigheter, er det åpenbart at vi må bevege oss i retning av en energiunion.»

Sitatet er hentet fra Herman van Rompuy, president for Det europeiske råd, etter rådets møte i slutten av mars. Temaet var konflikten mellom Russland og Ukraina, men fokus var på energisikkerhet - sikkerhet fra Russland.

Den europeiske kull- og stålunion ble etablert i 1951, og la grunnlaget for det vi i dag kjenner som EU.

Hopper vi knapt 14 år tilbake i tid, til år 2000, var situasjonen en annen. Den gang ønsket EU å bygge «en ny kull- og stålunion» med Russland, basert på olje og gass, med muligheter for et bredere, politisk samarbeid på sikt - sikkerhet med Russland.

I 2000 ønsket EU å doble sin import av russisk gass og øke oljeimporten. I 2014 er målet å bryte med Russland helt og holdent.

Sistnevnte er lettere sagt enn gjort. EU er verdens største importør av energi. Denne avhengigheten er ventet å stige med 20 prosent de neste 20 årene, ifølge Det internasjonale energibyrået. Og Russland er og blir EUs viktigste leverandør. I fjor forsynte Russland EU med 30 prosent av dets naturgass. Ti EU-land er avhengige av Russland og Gazprom til å forsyne over halvparten av sin naturgass. I noen land, som i Finland og de baltiske landene, er Gazprom eneleverandør.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer