Kultur for et arktisk OL

Kulturprogrammet for OL i Tromsø i 2014 skal virkeliggjøre OL-visjonens løfte om å skape et øyeblikk «arktisk magi».

MANNDALEN, NORD-TROMS:

Å være budeie nordpå sommerstid er å leve det gode liv. Setra øverst i Manndalen i Kåfjord ligger idyllisk til ved elva, midt i et grønt og frodig kulturlandskap. Denne livskraftige, sjøsamiske bygda er ikke bare vakker; den er ut fra et samisk perspektiv også svært interessant. Når jeg slipper geitene ut på utmarksbeitet etter fjøsstellet om morgenen, kan flokken nyte grønne gressganger på historisk grunn.

For vel et år siden avsa Høyesterett en dom som slo fast at utmarksområdet Svartskog ikke lenger skal være statsgrunn, men derimot kollektivt eid av bygdefolket i Manndalen. Dommen i Høyesterett, som regnes som banebrytende i norsk rettshistorie, bygde i stor grad på at områdets samiske befolkning gjennom generasjoner har benyttet og ivaretatt utmarka.

I DISSE DAGER

er Manndalen i fokus også av andre grunner. Urfolksfestivalen Riddu Riddu samler et stort antall mennesker som søker kulturopplevelser en sjelden kan oppleve på andre festivaler. På en grønn slette nederst i Manndalen, like ved AJA Samisk Senter, presenterer festivalen et særpreget, spennende program med utgangspunkt i de nordlige urfolkenes kulturelle tradisjoner. Det er i dette landskapet jeg sitter på setervollen med kaffekoppen og Dagbladet og leser forfatter John Gustavsens debattartikkel i Dagbladet (8.7.), der han mener å se at OL-organisasjonen Tromsø 2014 har et kulturprogram uten samisk profil.

JEG LESER ARTIKKELEN

forlengs og baklengs med stigende undring og kan bare konkludere på følgende vis: Den gode Gustavsen har benyttet noen av sommerens varmeste dager til å slå inn åpne dører!

Da arbeidet med å utforme Tromsøs OL-søknad tok til for vel et år siden, ble det straks slått fast at kultur skal ha en bred plass i prosjektet, med en tydelig definert verdimessig profil. I den søknaden som regjering og storting skal behandle senere i år, er følgende formulert i kulturkapitlet:

«Det olympiske kulturprogrammet skal virkeliggjøre OL-visjonens løfte om å skape et øyeblikk «arktisk magi». For å realisere dette vil vi ta utgangspunkt i den arktiske regionens kultur og levesett og løfte fram det særegne ved landsdelen og nordområdene. Det flerkulturelle Arktis og urfolksdimensjonen skal framheves. Lekenes grensesprengende profil skal ivaretas ved å inkludere kunstnere og kulturaktører på tvers av landsdels-og landegrenser. Dette innebærer:

 Kulturelle og kunstneriske satsinger skal ledsage lanseringen av Tromsøs søknad internasjonalt.

 Det skal utarbeides et fireårig olympisk kulturprogram som teller ned til OL og 200-årsmarkeringen for Norges grunnlov i 2014, med fokus på internasjonal profilering.

 Kulturprogram og hospitering skal reflektere de arktiske urfolkenes samarbeid på tvers av geografiske, kulturelle, etniske og nasjonale grenser.

 Samiske tradisjoner skal brukes som modell for opplevelses-og læringsbaserte ungdomsleire.

 Lekene skal bli et utstillingsvindu for norsk og samisk design, arkitektur, duodji, kunst og kunsthåndverk.

 Tromsø 2014s kulturprogram skal inkludere kunstnere og kulturaktører fra hele landet og også på tvers av landegrenser».

DETTE ER BARE

et lite utdrag av kulturkapitlet i Tromsøs OL-søknad, men det skulle klart vise det som flere ganger er understreket fra OL-organisasjonen: Et arktisk Vinter-OL skal ha en tydelig urfolksprofil, hvor samisk kultur og levesett har en sentral plass. Selv har jeg i løpet av det siste året holdt et femtitalls presentasjoner av Tromsøs OL-konsept, i tillegg til å delta i debatter og intervjuer i både regionale og nasjonale medier. Kultursatsingen, med fokus på en samisk, arktisk profil, har har fått bred omtale i disse presentasjonene.

Jeg har også flere ganger framholdt betydningen av å gjenta og understreke det som skal være kulturprogrammets kunstneriske, verdimessige plattform. Det er sikkert mange nok som etter hvert vil mene at et nasjonalt kulturprogram for OL ikke kan ha det arktiske tyngdepunktet som Tromsø 2014 har definert.

AT ET VELINFORMERT

menneske som John Gustavsen ikke har fått med seg hvordan det samiske perspektivet er ivaretatt i Tromsøs OL-søknad, er faktisk en smule forbausende. Det kan bare bety at informasjonsbehovet rundt Tromsøs OL-prosjekt langt overgår det vi har maktet å imøtekomme hittil i løpet av det året som har gått. Her må vi tydeligvis skjerpe oss og sørge for å være - som det heter - tidlig oppe om morran, dersom vi skal lykkes. Før fjøstid, vil jeg anta.

John Gustavsen er imidlertid en utålmodig mann, og kommer i sin debattartikkel med konkrete forslag til aktuelle samiske satsinger under et Vinter-OL i 2014. Det er helt utmerket. OL-komiteen ønsker å invitere enkeltpersoner, institusjoner og miljøer innen kulturlivet til å være med på en omfattende idémyldring for det olympiske kulturprogrammet. Startskuddet gikk allerede i vår da Tromsø 2014 sammen med Nordnorsk kulturråd, Høgskolen i Tromsø og Tromsø kommune arrangerte en stor konferanse med kunst, kultur og design for det kommende OL som tema.

Lignende konferanser er planlagt ulike steder utover høsten, og OL-komiteen har nedsatt et kulturutvalg med sterk samisk representasjon og bred kunstnerisk og geografisk sammensetning som pådrivere i denne prosessen. Nettopp fordi vi er tidlig ute har vi tid til å favne bredt, og dermed sørge for at det grunnlaget et kunstnerisk program skal bygge på blir så godt og mangfoldig som mulig.

JEG GÅR DERFOR

ut fra at John Gustavsen har forståelse for at OL-komiteen per i dag ikke har konkludert verken når det gjelder kunstnernavn, fargevalg eller andre spesifikke satsinger ti år før et eventuelt OL i 2014. Men det finnes gledeligvis allerede i OL-organisasjonens arkiver et hav av gnistrende gode ideer, som vi nok skal vite å forvalte på beste vis. Så er det bare å håpe at John Gustavsen finner det formålstjenlig å avslutte den sommerlige, før-olympiske øvelsen innslåing av vidåpne dører. I så fall vil han kanskje se at det skjer spennende ting i rommet innenfor dørstokken.

Du er velkommen inn, John Gustavsen.