Kultur og valgkamp

IDEOLOGIENE er døde hevdes det. Er de det, eller er det bare at ideene ikke får fokus i våre politiske ordskifter? Nivået senkes overalt, i tabloidiseringen av uttrykksmulighetene. Mangelen på idediskusjoner og visjoner er ikke et problem for de få. Mangelen er iferd med å bli et demokratisk problem. Folk flest er godt istand til å fatte sammenheng og helhet, ikke bare slagord og polariserte løfter. Vi trenger et samfunn som fokuserer på andre verdier enn materiell føde, basert bla på humanisme og kultur. Kanskje er dette noe politikerne ikke evner eller vil, men det er da de kunne invitere forskere, filosofer og kunstnere med på.Samfunnet vårt står overfor dramatiske endringer i globalt perspektiv. Derfor er det enda mer grunn til å gjenopplive ideologiene. Det trengs arenaer, forum og personer som kan være leverandører av ideologi på et annet plan, enn vi ser i dag via politikk og næringsliv.

DET ER KOMMET til noen nye «politiske verksted», de såkalte tankesmiene, som kan og bør være leverandører til den forutsigbare partipolitikken. De er forskjellige, men har et felles mål om å bidra til idedebatt. Det viktige er at vi, velgerne, får muligheter til å belyse de kortsiktige politiske standpunkt med kunnskap, analyse og ideer. Hva så med kultur og valgkamp. Hvorfor er det aldri tema? Ikke populært nok og inneholder ikke nok valgflesk for majoriteten av velgerne? Til tross for den store andel av vår befolkning er aktive brukere av norsk kulturliv. Jeg tror politikere (og media) også her ikke beregner sitt publikum. Det kan nok finnes politikerforakt, men da mest utfra følelsen av avmakt. Alle politiske avgjørelser ser ut til å resulterer i det som er best for markedet, ikke i det vi oppfatter som verdifullt og viktig. Vi har aldri hatt mer tilgang på informasjon og høyere konsum av medier. Men jo mer vi tar inn, jo mindre fatter vi, eller orker vi å høre etter. Fordi det meste av informasjonen er støy og uvesentlig. Derfor trenger vi ideer, sammenheng og visjoner. Derfor bør valgkampen ikke undervurdere oss velgere, men også gi plass for debatt med humanistisk og kulturell refleksjon.

DET HANDLER OM å lette trykket, som Arne Næss sier. Og det gjøres nok dessverre ikke bare med skatt, bensinpriser, barnehageplasser, skole og omsorg.