Kultur-radikalismen- død eller levende?

«Kulturradikalisme» er et ord jeg bestandig har hatt problemer med å forstå. Nå viser det seg at jeg ikke er alene. Begrepet er blitt satt under grundig debatt i Danmark i vinter, og diskusjonen har nå nådd Norge. Seinest på Politisk Bar i Oslo forrige uke, der fire debattanter prøvde å nærme seg begrepet. Uten helt å finne ut av det.

  • Litteraturviteren Eivind Tjønneland varslet kulturradikalismens fjerde fase i en artikkel i Vagant før jul. Georg Brandes, Hans Jæger, Orientering, Jens Bjørneboe og 60-åras kulturradikalere representerer historien. Framtida ligger i andres hender, mener han.

- Vi må få mer seksuell energi inn i kulturdebatten. Vi må ha mer diskusjoner, mer salongradikalisme. Mer øl og røyk, mindre idrett, sa Tjønneland. Han mener 90-tallet innebar en verdikonservativ reaksjon, representert ved Rune Slagstad, Dag Solstad, Bondevik-regjeringen og verdikommisjonen. 90-tallets litterære stemmer har ifølge Tjønneland endt opp i naivisme eller religiøsitet. Folk som Erlend Loe, Tore Renberg og Jon Fosse har gjort sin egen navle til hovedstudieobjekt.

- De sitter og graver seg innover i sin egen navle til de forsvinner i den, sa Tjønneland.

- Kulturradikalismen trenger en god fiende - som kristendom og konservatisme en gang var, mente Syn og Segn-redaktør Nils Rune Langeland.

- Denne store, samlende fienden mangler i dag, og dermed mangler kulturradikalismen kraft.

  • RV-leder Aslak Sira Myhre mener å se en reaksjon på 80- og 90-tallets avskaffing av mening , men er skuffet over at den moderne meningssøkingen altfor ofte ender opp med Gud eller familien. Myhre prøver så godt han kan å gi folk mening gjennom et radikalt politisk program - uten at så mange prosent av norskingene slutter opp.

- Det er ikke særlig intellektuelt imponerende i år 2000 å være mot Gud eller idrett. Kulturradikalismen mangler et program, og dette programmet burde rette seg mot den hegemoniske, globaliserte kulturen, sa Myhre.

  • Anders Eiebakke, leder for landets unge kunstnere, er skuffet over kunstnerne. Som han mener burde vært de fremste agentene for framtida.

- Det norske kunstlivet burde vært stedet i Norge for de mest radikale og interessante tankene. Norske kunstnere burde kunne si noe interessant om det norske samfunnet. Men så er ikke tilfellet, sa Eiebakke.

Så ble det debatt. Som hoppet og sprang. Fra BI til Marx.

  • Et ord som ikke ble nevnt, var «Dagbladet». Norges eneste kulturradikale avis. Eller var det før?

jan.zahl@dagbladet.no