Kultur-radikalismen- død eller levende?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

«Kulturradikalisme» er et ord jeg bestandig har hatt problemer med å forstå. Nå viser det seg at jeg ikke er alene. Begrepet er blitt satt under grundig debatt i Danmark i vinter, og diskusjonen har nå nådd Norge. Seinest på Politisk Bar i Oslo forrige uke, der fire debattanter prøvde å nærme seg begrepet. Uten helt å finne ut av det.

  • Litteraturviteren Eivind Tjønneland varslet kulturradikalismens fjerde fase i en artikkel i Vagant før jul. Georg Brandes, Hans Jæger, Orientering, Jens Bjørneboe og 60-åras kulturradikalere representerer historien. Framtida ligger i andres hender, mener han.

- Vi må få mer seksuell energi inn i kulturdebatten. Vi må ha mer diskusjoner, mer salongradikalisme. Mer øl og røyk, mindre idrett, sa Tjønneland. Han mener 90-tallet innebar en verdikonservativ reaksjon, representert ved Rune Slagstad, Dag Solstad, Bondevik-regjeringen og verdikommisjonen. 90-tallets litterære stemmer har ifølge Tjønneland endt opp i naivisme eller religiøsitet. Folk som Erlend Loe, Tore Renberg og Jon Fosse har gjort sin egen navle til hovedstudieobjekt.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer