Kultur-sjåvinisme

AASLAUG VAA foreslår i Dagbladet 30. juli at Oslo kommune søker om å få sin samling av Munch-malerier oppført på UNESCOs verdensarvliste. Én ting er at forslaget er fåfengt ettersom verdensarvlista ikke omfatter malerier. Mer alvorlig er det at arbeidet med å få stadig flere norske steder inn på verdensarvlista i en større sammenheng framstår som sneversynt norsk kultursjåvinisme. Vesten er allerede kraftig overrepresentert - 52 prosent av stedene på UNESCOs liste er i Europa og Nord-Amerika. Til sammenlikning er tallet for Afrika bare 8 prosent. Det er rimelig å tro at natur- og kulturminner fordeler seg noenlunde likt i forhold til areal og befolkningsstørrelse opp gjennom menneskehetens historie. Norges befolkning utgjør i dag 0,7 promille av jordens befolkning; vårt areal tilsvarer 2 promille av jordens landoverflate. Likevel har Norge så langt gjort krav på 7,4 promille av stedene på verdensarvlista. Denne overrepresentasjonen kunne kanskje forsvares om lista var utømmelig, men det er den ikke - da ville den mistet mye av sin verdi.

DET VIKTIGSTE argumentet mot den nåværende norske politikken knytter seg uansett til den politiske hensikten med verdensarvlista: en status som verdensarv gir et kraftig insentiv til lokale myndigheter for å prioritere vern og bevaring av unike natur- og kulturminner. Selv om man selvfølgelig kan rette kritikk mot norsk natur- og kulturminnevern er tilstanden på dette området generelt god her i landet. Situasjonen i deler av Latin-Amerika, Afrika og Asia er annerledes. Ikke bare er disse kontinentene til dels kraftig underrepresentert på verdensarvlista, i mange land i disse verdensdelene kunne man virkelig trenge det insentivet verdensarvstatus gir for å få de lokale myndighetene til prioritere natur- og kulturminnevern.Miljøvernminister Knut Arild Hareide bør derfor legge ned arbeidet med å få enda flere norske steder inn på verdensarvlista, og heller prioritere å støtte arbeidet i fattigere deler av verden - både for å rette opp den globale ubalansen, og fordi natur- og kulturminnene i disse landene trenger verdensarvstatusen mye mer enn vi gjør her i Norge. Noe annet er rett og slett norsk kultursjåvinisme.