Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kulturarv i politikken

KUTURARV

er plutselig blitt del av den politiske debatten. Å omtale noe som kulturarv kan synes uproblematisk, selvsagt, godt og bra. Og nettopp her ligger en kilde til makt, den som kan definere sine verdier, ideer og handlinger som kulturarv eller tradisjon, skaffer seg legitimitet, tilegner seg makt over symbolske uttrykk. og hever dem over diskusjon. Egne meninger og oppfatninger blir nærmest naturlige. Når noe defineres som kulturarv gjøres det komplekse entydig. Men kulturarv er ikke en ting, noe som bare er der, en objektiv eller naturlig størrelse slik det kan virke når politikerne tar ordet i sin munn. Kulturarv blir definert og utvalgt i politiske og kulturelle prosesser. Det innebærer at visse sider ved fortiden blir gitt en særskilt verdi. Det innebærer igjen at andre sider blir glemt eller fortiet. Det handler om kulturarvspolitikk. Når sentrale politikere i Kristelig Folkeparti hevder at deres ideer om religion representerer selve Kulturarven, er det maktpolitikk og maktutøvelse, mens Dagfinn Høybråten, Kjell Magne Bondevik og Laila Dåvøy beskylder sine motstandere for maktutøvelse når de hevder at deres motstandere vil forhindre kunnskap om, og tilgang til den kristne kulturarven, slik de definerer og forstår den.

HVA INNEHOLDER

så den kristne kulturarven i Dåvøys, Høybråtens og Bondeviks beskrivelser? Høybråten nevnte innholdet i den kristne julefeiringen, som et eksempel. Om julen som kristen kulturarv kan man ha lange diskusjoner. I følge Laila Dåvøy er ærlighet, toleranse, rettferdighet og tilgivelse sentrale elementer. Men Kristendommens historie - og «tusenårige kulturarv» som Høybråten uttrykker det - inneholder ikke bare disse positive og vakre verdier som ingen kan ta avstand fra; den inneholder også en intoleranse overfor mennesker som lever og tenker annerledes, på sitt verste uttrykt i heksebrenninger, kjetterforfølgelser, korstog. Hva som blir - og ikke minst ikke blir definert som kulturarv, og hvem sine kulturarver som skal videreføres og tas vare på, er et stort og komplisert spørsmål og handler til syvende og sist om makt og politikk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media