DEBATT
Det europeiske kulturarvåret:
Kulturarven i Norge har blitt til i møte med andre kulturer
I år markeres kulturarvåret i hele Europa. Vi håper det kan spore til refleksjon om hvordan kultur oppstår.
Av Inga Bolstad, riksarkivar, Jørn Holme, riksantikvar, Aslak Sira Myhre, direktør Nasjonalbiblioteket, Kristin Danielsen, direktør Kulturrådet, Toril Skjetne generalsekretær Kulturvernforbundet
I vår digitale hverdag er det bare båndbredden som bestemmer hvor raskt ny kunst, musikk og litteratur blir tilgjengelig for oss. Vi reiser også mer, opplever nye kulturer og nye kulturuttrykk. I tillegg blir Norge stadig mer flerkulturelt. Dagens kulturmøter blir til morgendagens kulturarv. Det vi tenker på som typisk norsk i dag, var kanskje ikke like typisk for 100 år siden.
Det europeiske kulturarvåret markeres med slagordet «Where the past meets the future». Det europeiske kulturarvåret blir også markert i Norge, i samarbeid mellom Riksantikvaren, Nasjonalbiblioteket, Kulturrådet, Arkivverket og Kulturvernforbundet. Konseptet for de norske markeringene er: «Typisk norsk – ikke bare norsk». Kulturarven i Norge er et resultat av gjensidige og kontinuerlige påvirkninger, kunnskap og impulser fra andre kulturer.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
