Peer Gynt på Gålå

Kulturbauta trues: - Høl i huet

Peer Gynt-stemnet på Gålå kan miste millioner i offentlig støtte. Det får skuespiller Nils Ole Oftebro til å reagere.

FAR OG SØNN: I 2017 og 2018 gestaltet Nils Ole Oftebro og sønnen Jakob Oftebro rollen som Peer Gynt på Gålå. Foto: Bård Gundersen / Peer Gynt-stemnet
FAR OG SØNN: I 2017 og 2018 gestaltet Nils Ole Oftebro og sønnen Jakob Oftebro rollen som Peer Gynt på Gålå. Foto: Bård Gundersen / Peer Gynt-stemnetVis mer

Siden 1967 har det tradisjonsrike Peer Gynt-stemnet blitt arrangert årlig på Gålå i Gudbrandsdalen.

Med Gålåvatnet som kuliss har skuespillere som Mads Ousdal, Dennis Storhøi og Nils Ole og Jakob Oftebro alle gestaltet rollen som Henrik Ibsens legendariske storløgner Peer Gynt.

Stemnet har tidligere hatt knutepunktstatus, og arrangeres av selskapet Peer Gynt AS. I 2018 og 2019 har selskapet fått 4 252 000 kroner i årlig driftsstøtte fra Kulturrådet.

Før jul mottok Peer Gynt AS varsel om utfasing av støtten fra Kulturrådet, med virkning fra 2020.

Dersom utfasinga blir en realitet, vil tilskuddet gradvis trappes ned med en reduksjon for 2020 på 25 prosent av siste bevilgede beløp, og for 2021 med 60 prosent av siste bevilgede beløp.

Det framgår i et vedtak fra Kulturrådet datert 14. desember 2018.

FÅR BESØK: Pål Christian Eggen og Ågot Sendstad har hovedrollene i årets Peer Gynt-forestilling på Gålå. Flere fra Kulturrådet skal være til stede under stemnet i august. Foto: Bård Gundersen
FÅR BESØK: Pål Christian Eggen og Ågot Sendstad har hovedrollene i årets Peer Gynt-forestilling på Gålå. Flere fra Kulturrådet skal være til stede under stemnet i august. Foto: Bård Gundersen Vis mer

- Fra sju til to mill.

Kuttvarselet har fått daglig leder i Peer Gynt AS, Marit Lien, til å hive seg over tastaturet.

I en mail til kulturminister Trine Skei Grande (V) datert 13. juni skriver hun at de varslede kuttene er betydelige, og at det automatisk vil medføre tilsvarende reduksjon i tilskudd fra fylke og kommune.

«Dersom varselet blir realitet vil den totale offentlig støtte til Peer Gynt-stemnet på Gålå bli redusert fra 7 millioner i 2019 til 2 millioner i 2021», skriver Lien til kulturministeren.

- Kulturelt tøv

Skuespiller Nils Ole Oftebro (74) er sterkt kritisk til at driftsstøtten kan forsvinne. Han kaller vedtaket «høl i huet».

- Dette er peanøtter. Å trekke slike småpenger er kulturelt tøv. De vinner ingenting, bare taper. Dette er en dum og kortsiktig tanke fra Kulturrådet. Jeg tror myndighetene vil tape mer penger i tapte skatteinntekter enn de klarer å «vinne» på fase ut støtten. Peer Gynt-spelet er en motor som drar i gang masse merinntekter i nærområdet, og det er veldig mange andre som lever av dette, sier Oftebro til Dagbladet.

KRITISK: Skuespiller Nils Ole Oftebro. Foto: Foto: Endre Vellene / Dagbladet
KRITISK: Skuespiller Nils Ole Oftebro. Foto: Foto: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

Skuespilleren mener det er paradoksalt å minke tilskuddet, all den tid tjente penger går til etablerte og store kunstneriske navn som er et trekkplaster i seg selv.

- Det er kvaliteten på spelet som gjør at det går såpass bra. Setene fylles fordi det er godt laget, og uten blesten trekker man ikke 21 000 gjester i året, men kanskje 5000, sier han og fortsetter:

- Jeg er enig i at Kulturrådet burde være bekymret dersom noen beriker seg privat på Peer Gynt-spelet. Men dersom overskuddet pløyes tilbake i nye og mer dristige spel, bedre scenografi og bedre skuespillere, da er det investeringer i driften. Hele bygda er på kartet på grunn av dette spelet og all oppmerksomhet det har gitt Gålå. De som gjør seg rike av dette er hytteeiere og næringslivet, sier han.

Stusser over begrunnelsen

Regnskapene til Peer Gynt AS viser grønne tall. Siden 2013 har driftsinntektene økt år for år, og i 2018 hadde selskapet driftsinntekter på 26,6 millioner kroner.

Årsresultatet lå i fjor på en drøy million. Resultatet har vært positivt siden 2013.

I mailen til kulturministeren skriver Marit Lien at de stusser over Kulturrådets begrunnelse for de varslede kuttene.

«Kulturrådet stiller spørsmålstegn ved at vi tjener penger og at vi har flere helårsansatte. Vi mener at vårt tilbud og vår organisering gjør oss lønnsomme. Våre eiere tar ikke ut utbytte og alt resultat brukes til kunstnerisk utvikling. Den offentlige støtten er vår risikokapital som gir oss rom til å utvikle oss i framtida. Vi mener det må være lov å lykkes i perioder og kan ikke se at gode besøkstall bør straffes med kutt.»

Kulturrådet er ifølge Lien også kritisk til at Peer Gynt AS bruker profesjonelle utøvere fra institusjonsteatrene primært fra Oslo, og at de ikke bruker frie grupper i større grad.

«En del av vårt oppdrag er nettopp å bringe det beste av norske utøvere til Gudbrandsdalen, og tilby kultur av høy kvalitet. Vi mener at våre regissører må ha kunstnerisk frihet til å velge de beste, uten hensyn til hvor skuespillerne bor eller jobber.»

GAMMEL GYNT: Mads Ousdal som Peer og Heidi Ruud Ellingsen som Solveig på Gålå i 2014. Foto: Bård Gundersen
GAMMEL GYNT: Mads Ousdal som Peer og Heidi Ruud Ellingsen som Solveig på Gålå i 2014. Foto: Bård Gundersen Vis mer

Ringvirkninger

Marit Lien sier til Dagbladet at hun og kunstnerisk leder Ellen Horn hadde et dialogmøte med Kulturrådets administrasjon i februar.

- Det jeg viser til i brevet til kulturministeren, er tilbakemeldingene vi fikk i møtet. Vi har ikke fått skriftlig begrunnelse for hvorfor de varsler om kutt, påpeker Lien.

Hun forteller at Kulturrådets støttekutt får ringvirkninger for selskapets økonomiske tilskudd fra fylkeskommunen og kommunen.

- Når Kulturrådet støtter med 60 prosent, skal fylkeskommunen og kommunen støtte med 20 prosent hver. Vi blir ikke rammet bare av Kulturrådets kutt i støtten, vi reduseres alle andre plasser også. Dette er kritisk for oss. Norge trenger kunst og kultur av internasjonal kvalitet også utenfor Oslo, sier Lien.

Søker i høst

I tillegg til selve Peer Gynt-forestillinga har stemnet et bredt kunstnerisk program. Dersom Kulturråd-kuttet blir en realitet, blir de smale produksjonene kuttet først, forteller Lien.

- Da presses vi ut i en veldig kommersiell retning som ingen av oss ønsker.

Også Peer Gynt-forestillinga vil påvirkes, sier hun.

- Det koster å skape en forestilling av høy kunstnerisk kvalitet, og det koster å være innovativ. Vi håper at kulturrådet ser at fornyelse koster. Med så store kutt vil vi måtte melke den kua lenger, spille samme forestilling over mange år og dermed ikke fornye oss.

For å øke sjansene for videre støtte, har Peer Gynt AS gjort en rekke grep allerede i år. Blant tiltakene er flere samarbeid med frie grupper, samt etableringa av en hel dag med kunstnerisk innhold, myntet på det lokale publikummet.

Peer Gynt AS kommer til å sende inn søknad om uendret driftsstøtte innen neste søknadsfrist, 3. september.

Politisk press

Også politiske krefter forsøker å legge press på kulturministeren.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen i Oppland fylkeskommune og ordfører Rune Støstad i Nord-Fron kommune skriver i et brev til Skei Grande 21. juni at et kutt i støtten vil være en svekkelse av en nasjonal kulturarv.

«Ei inntektstap på 5 millioner kroner vil få store negative konsekvenser for Peer Gynt-stemnet.», hevder Hagen og Støstad i brevet.

Både Oppland fylkeskommune og Nord-Fron kommune er med på det offentlige «spleiselaget» som gir tilskudd til Peer Gynt AS.

Avslutningsvis kommer Hagen og Støstad med et hjertesukk:

«Dersom Kulturrådet kommer fram til at Peer Gynt ikke hører med i deres ordninger, håper vi at statsråden kan bidra til at Peer Gynt-stemnet på Vinstra kommer inn igjen på statsbudsjettet.»

Politisk rådgiver Mona Lindseth (V) i Kulturdepartementet har følgende kommentar:

- Jeg har forståelse for at det oppleves krevende å få redusert støtten, og vi oppfordrer til dialog med Kulturrådet.

VIRKEMIDDEL: Tone Hansen er rådsleder for Norsk kulturråd. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VIRKEMIDDEL: Tone Hansen er rådsleder for Norsk kulturråd. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Ville starte dialog

Tone Hansen er rådsleder for Norsk kulturråd, som forvalter Norsk kulturfond. De står bak vedtaket om varselet Peer Gynt AS mottok før jul.

Det at selskapet har fått et utfasingsvarsel, innebærer ikke nødvendigvis at støtten blir kuttet, ifølge Hansen.

- Varselet betyr at vi ønsker å starte en dialog om spelet med dem som organiserer det. Peer Gynt er utfordrende med tanke på at de går med overskudd, og hvordan det føres tilbake i driften. Vi ønsker å utfordre dem på hvordan de ser for seg driften videre i forhold til det, sier rådslederen.

- Det betyr ikke at vi planlegger kutt.

Hansen forteller at det å varsle kutt for å starte en dialog med mottakere av offentlig støtte, er et virkemiddel de bruker ofte.

Hansen har forståelse for Nils Ole Oftebros reaksjon.

- Det er tøft å få en sånn beskjed, men det er en mulighet for skjerpet dialog. Vi kommer til å motta søknaden med stor glede 3. september.