Kulturell kapital – ikke for alle

KULTUR: Dagbladet hadde lørdag en interessant sak der de skuflet finanskrisa litt bak i hodet og spurte seks mennesker: Hva annen kapital enn økonomisk har du? De hadde intellektuell, trend, sex, merkevare, kulturell og gate. Teoretisk utgangspunkt for artikkelen var sosiologen Bourdieu, og jeg vil gjerne få komme med noen kommentarer om symbolsk og kulturell kapital, og Åse Kleveland. Hun blir ekstremt viktig.

I artikkelen sto det: «Bourdieu skiller mellom økonomisk, kulturell, sosial og symbolsk kapital. Den sosiale kapitalen er mennesker du kjenner, kulturell kapital innebærer at du kjenner til en kultur, væremåte og normer. Den symbolske kapitalen er på en måte summen av disse». Jeg har alltid tenkt, eller lest, at symbolsk kapital er kunnskap, ferdigheter og handlemåter som anses verdifulle, mens kulturell kapital er den symbolske kapitalen til de som styrer i et samfunn. Selvfølgelig er ulik symbolsk kapital verdifull i forskjellige sosiale felt, og det blir en drøy affære dersom du på vei Titanofestivalen havner på Ultimafestivalen. Får du i det hele tatt lov til å legge trekkspillet i garderoben? Men teorien går altså inn i et samfunns maktforhold.

Dette ser en tydelig hos Åse Kleveland, hun; kulturminister 90 – 96, direktør Svenska Filminstituttet 00 – 06 og direktør Rikskonsertene 06. «Jeg blir oppstemt når hun sier at folkelig kultur ikke er noe dårligere enn kunst, bare ulik», sier hun. Men det er selvfølgelig pjatt. Akkurat som makthaverne i Sverige definerte folkemusikk som amusisk frem til 1700- tallet, for så å ta den inn i den kulturelle kapitalen og museene, er i dag Frid Ingulstad nektet plass i Den norske Forfatterforeningen og Heidi Hauge nektet spilt på NRK. Hva gjelder Klevelands eksempler på folkelig er gammeldans som fenomen kulturell kapital, mens bare ordet populærmusikk er øyeblikkelig diskvalifiserende i mitt kulturelt kapitalløse hode. Men at hun nevner Bob Dylan er artig. Fra klasse til generasjon, fra hippiesøl til nobelprismateriale.

Poenget er ikke at jeg elsker Heidi Hauge, men at noen har makt til å definere hva som er verdifull symbolsk kapital i ulike sosiale felt, uavhengig av salgstall og oppslutning. Og noen ganger har noen kulturell kapital, dermed vil deres avgjørelser, påvirket av hva de ser som verdifullt, få konsekvenser for noen i samme sosiale felt med en noe annen symbolsk kapital. Altså, man kan ikke late som at alt er like verdifullt i en artikkel basert på Bourdieu.