Her er så stille. Norske kunstnere deltar ikke i den globale dugnaden for å redde kloden vår. Enten det, eller så er deres kulturelle kraft usynlig for oss. En gruppe norske forskere med klimakompetanse har nå stiftet Concerned Scientists Norway. De siterer forfatteren Mark Lynas «Det burde vært oppløp i gatene». Verden glir nemlig stille inn mot en varmekatastrofe. Helt unødvendig, for løsninger fins.

Hvem kan beskrive denne absurde situasjonen så godt at det bidrar til forandring? Kanskje norske kunstnere og kulturarbeidere? Men her reageres det i beskjeden målestokk. Du må lete lenge før du finner nyere kulturuttrykk som forsøker å bearbeide menneskets situasjon rett forut for en varslet, selvskapt og unødvendig katastrofe.

Er norsk kulturliv så bundet av sin egen hverdag at de lukker seg for klimatrusselen? Er de så moteavhengige at de venter på at andre skal begynne, slik Norge ofte venter på at andre land skal ta føringen? Er dagens norske kunstnere så skremt av syttitallets plakatpolitiske kunst at de ikke tør ta fatt i et så apokalyptisk tema som klimatrusselen, og overlater den kulturelle klimakampen til Hollywood?