TI ÅR ETTER: - Tilliten til finansbransjen ble tynnslitt. Inntrykket var at finansfolk hadde beriket seg på samfunnets risiko og bekostning, men reguleringer og selvransakelse har gitt resultater, skriver innsenderen. Her er Richard Fuld, sjef i Lehman Brothers, under en høring i kongressen kort etter konkursen i 2008. Foto: NTB Scanpix
TI ÅR ETTER: - Tilliten til finansbransjen ble tynnslitt. Inntrykket var at finansfolk hadde beriket seg på samfunnets risiko og bekostning, men reguleringer og selvransakelse har gitt resultater, skriver innsenderen. Her er Richard Fuld, sjef i Lehman Brothers, under en høring i kongressen kort etter konkursen i 2008. Foto: NTB ScanpixVis mer

Finansnæringen ti år etter krisen:

Kulturendring og bærekraft, men mangfold mangler fortsatt!

Tøffe reguleringer, og selvransakelse i finansbransjen, har gitt resultater. Men fortsatt er næringen altfor dårlig på mangfold.

Meninger

For ti år siden slo den internasjonale finanskrisen inn over norsk økonomi. Folk mistet jobber og sparepenger, og bedrifter gikk på stortap. Vi i finansbransjen sto sentralt i dramaet, og tilliten til næringen ble tynnslitt. Inntrykket var at finansfolk hadde beriket seg på samfunnets risiko og bekostning.

Jan Erik Saugestad.
Jan Erik Saugestad. Vis mer

Ut av kriser kommer gjerne muligheten til en ny start. Myndighetene har pålagt oss strengere krav, men vi har også gått gjennom en kulturendring. Avlønning og incentivsystemer er endret med økt vekt på belønning for langsiktig verdiskaping. Resultatet er mindre råsalg, færre useriøse aktører og et bedre omdømme ifølge Finansbarometeret.

Finansnæringen tar også i stadig økende grad innover seg FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Gjennom aktiv eierskapsutøvelse kan vi påvirke utviklingen i bedriftene vi investerer i. Ikke bare fordi det er moralsk riktig, men fordi det også er lønnsomt å se hvilke nye muligheter og risiko som framtrer med bærekraftslinser.

Klimautfordringene får selvsagt mye oppmerksomhet men bærekraftsmålene spenner mye videre. Mangfold hører inn under dette. Det handler også om å la kvinner ta lederposisjoner.

Men vi er langt fra i mål med mangfold i finansbransjen, heller ikke i Storebrand. Selv om kjønnsbalansen i vår egen toppledergruppe (33 prosent) og på mellomledernivå (45 prosent) er bedre enn flertallet av norske bedrifter, må vi fortsatt jobbe systematisk fram mot målet om full kjønnsbalanse.

Vi trenger de beste talentene og de skarpeste hodene – uavhengig av kjønn og bakgrunn. Tall fra finansforbundet viser at kvinner i bransjen tjener 20 prosent mindre enn menn, og andelen kvinnelige ledere og spesialister er lav. I 2016 var andelen kvinnelige banksjefer og direktører på 26 prosent. Tallene viser også at det er for få ikke-etniske nordmenn blant ansatte i næringen.

En studie som nylig ble publisert av Harvard Business Review viser en klar sammenheng mellom mangfold, innovasjonskraft og lønnsomhet. Og desto større mangfold blant de ansatte, desto sterkere var denne sammenhengen hos de vel 1700 bedriftene som inngikk i undersøkelsen.

Hvorfor er dette aktuelt når vi markerer ti år siden finanskrisen? Jo, det er også gode indikasjoner på at kvinner tar mindre unødig – og potensielt farlig – risiko enn menn. Dette er blant annet vist i en studie av fondsledere fra Universitetet i Hannover i 2009. Det sier seg selv at en slik tilnærming til investeringer kan bli avgjørende for å hindre oppbyggingen av eventuelle nye finansielle bobler.

I sum er den norske finansnæringen anno 2018 en langt bedre versjon enn for ti år siden. I møtet med framtidige økonomiske kriser vil næringen ha et sterkere immunforsvar. Men skal vi sikre god konkurransekraft framover, må næringen lykkes å rekruttere fra hele befolkningen

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.