Kulturhistorisk med Kampen Janitsjar

Det blir stor familiefest når Kampen Janitsjar ber inn til Oslo Konserthus. Det er bare ett janitsjarband her i landet som kan fylle et lokale på denne størrelsen. Kampen gjør det annethvert år. De greier det helt sikkert i år 2000 også - men de skal verne om imaget sitt som et SHOWBAND.

Av ARILD RØNSEN

Lørdag ga de konsert i to deler, der musikken før pause for en stor del var av den mer 'seriøse' arten. Michael Karmens 'An American Symphony' er vanskelig, for å si det litt forsiktig. Kampen Janitsjar kom ned på begge beina og vel så det, men det er noe med akustikken i Konserthuset: Jeg har en mistanke om at der musikerne virkelig spiller pianissimo og fortissimo, der låter det meste som et eller annet sted mellom messo forte og forte ut i salen. Dynamikken forsvinner, og det er synd.

Bettan & Albert

Elisabeth Andreassen var solist lørdag, og gjorde sine ting fint - selv om repertoaret var vel forutsigbart. Bettan synger Taube og 'When I Wish Upon A Star' - du kunne kanskje gjetta det på forhånd? Best var hun i 'Pepita I Havana'. Det er bortimot umulig å spille lett-og-ledig latinrytmer med over 90 musikere i bandet, men Kampen fikser det.

 Konferansier for anledninga var ex-ordfører Albert Nordengen, en mann med stor lokalkunnskap om Kampen, men som nok har hatt ledigere snakke-jobber enn dette. Likevel funka det (stort sett), fordi han i all sin keitethet tidvis var ufrivillig morsom.

Kulturhistorisk

Kveldens store opptur kom med de samiske joikerne Berit Sara og Ingor Ántte Áilu Gaup. Saken er at Kampen besøkte Kautokeino og Finnmarksvidda i fjor sommer, ei reise som ved hjelp av et samarbeid med NRK har resultert i uvurderlig kulturhistorie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 NRK tok opp det som skjedde i Konserthuset, men her må noen passe på: Om dette opptaket ikke holder reint teknisk sett, så må noen føle ansvar for å få band og solister i et skikkelig studio!

 Det er nemlig i utgangspunktet en umulig tanke, det å mixe janitsjarorkester med joik. Kampen er 'marsjer', ikke sant? 2/4- og 4/4-takt. Mens joik går i 5 og 7 og 9 og gudveit hvilke taktarter den ikke går i. De to låtene signert J. Sara Jr. fungerte maksimalt! Virkelig! Acht komma zei - både for bandet som kunne telle, og for to strålende opplagte sangsolister!

Kampens musikalske sjel

Kampen Janitsjar er et svært band, der medlemmene evner å lytte til hverandre. Orkesteret er godt besatt i alle ledd, men med en perkusjonsavdeling som virkelig skiller seg ut. Glitrende jobb tvers igjennom, inkludert de to batteristene Vegard Bragge og Lars Erik Norum i 'A Tribute To Gershwin'.

 Det hele ble ble avrunda med tradisjonelle 'Sing As We Go' (Kom og bli med så stikker vi av sted, oppover Karl Johan med hornmusikken...) og 'Kampeguttas melodi' - med et band i sitt ess. Nå, var det skikkelig harmoni mellom sal og scene!

 Og dette må de huske på: Seansene i Konserthuset må ikke først og fremst programmerers ut fra at store deler av byens øvrige janitsjarmusikere sitter i salen. Det er mannen i gata som er Kampens publikum, og han må få sitt: Show.

 Før neste opptreden i Konserthuset (7. februar år 2000) har Kampen besøkt New Orleans. Der burde det være mer enn nok show-musikk å hente...