VELKOMMEN:  Terje Vallestad har i 28 år ønsket velkommen til en stort og sammensatt kultur- og mattilbud på Café Sting i Stavanger. Nå framstår Sting i betydelig utvidet fasong, både som spisested og scene for musikk, litteratur og bildekunst. 
FOTO: TERJE MOSNES
VELKOMMEN: Terje Vallestad har i 28 år ønsket velkommen til en stort og sammensatt kultur- og mattilbud på Café Sting i Stavanger. Nå framstår Sting i betydelig utvidet fasong, både som spisested og scene for musikk, litteratur og bildekunst. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Kulturhusliv med Sting

Siden 1983 har Café Sting i Stavanger blitt en stadig viktigere kulturaktør uten noen gang å kalle seg et Kulturhus. Noe å merke seg når så mange kulturhus sliter?

NOEN HUS ER kulturhus fordi folk med makt, midler og mandat til å bestemme slikt har vedtatt at de skal være akkurat det - kulturhus.

I slike tilfeller dreier det seg gjerne om Kulturhus med stor og stolt k, men på langt nær så stort og stolt drifts- og programbudsjett.

Ofte begrenser mangelfulle driftsmidler og høy utleiepris aktivitetene i kulturhusene, og dermed også den kulturstimulerende funksjonen de var tiltenkt i den lokale offentligheten.

ANDRE hus er kulturhus fordi entusiastiske eiere eller leietakere fyller dem med kultur. Ofte skjer det i kombinasjon med en eller annen form for næringsvirksomhet som (svært viktig) sørger for balanse i regnskapet og (nokså viktig) lar seg forene med kulturaktiviteter uten at det blir pinlig. (Hvis strippeklubben i kjelleretasjen finansierer ikongalleriet i første, kan det fort bli litt svett for både strippere, helgener og publikum.

I Stavanger, europeisk kulturhovedstad i 2008 og sannsynligvis den av de større norske byene som fører den mest bevisste og offensive kulturpolitikken, finnes både velfungerende Kulturhus og kulturhus.

ET eksempel på det siste er Café Sting, som siden 1983 har stilt både fysisk og kulturell hunger blant siddiser i alle aldre. Bak hvitmalte vegger og smårutete vinduer, i ly av Valbergtårnet, har Terje Vallestad (59) skapt et møtepunkt som gjennom en jevn strøm av festivaler, utstillinger, konserter og menyer har etablert seg som en bemerkelsesverdig kulturoase, selv i en by som er frodig snarere enn ørkenkarrig på kulturfeltet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Og nå utvider jeg, sier Vallestad, som vanlig travelt opptatt med nye Sting-prosjekter.
- Dette fine gamle huset er bygd i vinkel, og i vinkelen, på kaféplanet, blir det nå uterestaurant med plass til nærmere 100 gjester. Over den kommer det en takterrasse på 100 kvadratmeter med «utsikt til Bergen», mens klubblokalet «Sting nere» i underetasjen bortimot dobler publikumskapasiteten til 235. Alt skal være ferdig i løpet av sommeren og kommer til å gi helt andre muligheter for aktiviteter her.

- For eksempel under de etter hvert så berømmelige litteraturukene?

- Ikke minst da. Litteraturuka på Sting har 25-årsjubileum i høst og er med det landets eldste litteraturfestival. Vi er eldre enn både Bjørnsonfestivalen i Molde og Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, folk fra de festivalene var hos oss og lærte i begynnelsen.
 
- Kommer Sting til å fortsette med de sagnomsuste kafearrangementene der kjente forfattere leser opp hele den nyeste boka si? Til langt ut i de små timer for et åndeløst lyttende publikum?

- Å ja! Vi har holdt på med disse nattseansene siden Øystein Lønn var den første maratonleseren i 1991, da vi prøvde ut opplegget utenom Litteraturuka. Han leste opp hele «Thomas Ribes femte sak» og ble litt mumlete og trøtt utpå morgensida. Jeg måtte dytte borti ham og si «Øystein!!!» et par ganger, men det er jo ei kanonbra bok og både han og publikum holdt egentlig koken utrolig bra.

Etter det tok vi maratonopplesningen inn som fast innslag på festivalen. Høsten 1999 leste Erlend Loe hele romanen «L», og startet for fullt hus klokka 16 en ettermiddag. Klokka 6 den påfølgende morgenen avsluttet han, da satt det fortsatt om lag 20 lyttende sjeler igjen i lokalet. Maratonopplesningene har en håndfull faste publikummere som møter opp år etter år, og enda flere som kommer innom for å sjekke ut hva som skjer.

KAMP: Karl Ove Knausgård leser «Min kamp» på Sting høsten 2009. FOTO: ERLING HÆGELAND/DAGBLADET
KAMP: Karl Ove Knausgård leser «Min kamp» på Sting høsten 2009. FOTO: ERLING HÆGELAND/DAGBLADET Vis mer

- Hvem skal maratonlese i høst?

- Vet ikke ennå. Vi har alltid holdt oss til et enkelt prinsipp: Litteraturuka på Sting skal konsentrere seg om årets bøker. Ennå er det lenge til slutten av oktober og noen planlagte utgivelser er fortsatt usikre. Selv om vi har god kontakt med forlagene, som sender oss foreløpige utgivelseslister, finnes det enkelte forfattere som får lov til å levere manus til forlaget svært seint. Vi har hatt forfattere her som har lest fra kommende bøker, flere uker før utgivelsen.

STØRRE lokaler og en uventet, men hyggelig bevilgning på 100 000 kroner fra Kulturrådet i forbindelse med 25-årsjubileet - den første offentlige støtten noensinne utenom den kommunale til Litteraturuka - gjør at Vallestad kan satse på nye innslag under den kommende festivalen.

- Jeg arbeider med et par mer ungdomsrettede arrangementer «nere», ivrer han.
- Ett av dem blir et todagersprosjekt der de beste hiphop'erne i landet pluss en amerikansk og en engelsk hiphopstjerne skal lese tekstene sine. Jeg betrakter dem som spydspisser blant gatepoetene, og de skal få lese tekstene sine streit, uten musikk. De har ikke vært med på å forholde seg til tekstene på den måten før og er veldig gira på det.

Et annet «nere»-opplegg blir sannsynligvis å gjenoppta et konsept som vi kalte «Ord i musikken». Der inviterte vi de beste norske artistene til å lese opp tekstene sine uten musikkledsagelse, og det ble en stor suksess. Oppe kommer festivalen til å følge mye av den samme oppskriften som den har gjort de siste åra, og jeg jobber med å få en kjent forfatter til å komme for å holde foredrag om leselyst.

SIDEN Vallestad startet Café Sting i 1983 («kafe skulle skrives café på den tida»), har han arrangert festivaler og temauker viet så ulike fenomener som hvitløk, bøker, normalitet, erotikk, humor og Vietnam. Samtidig har arrangementer som musikkfestivalene MaiJazz og Numusic og den internasjonale litteratur- og ytringsfrihetskonferansen Kapittel benyttet Sting, og kafeen tjener også som galleri. Om lag 30 ansatte i hele, halve og kvarte stillinger sørger for den praktiske driften av stedet, og mens Vallestad siden 1983 har vært med på å starte 15 utesteder i Stavanger, samt i en periode drive Smuget i Oslo, har han nå begrenset virksomheten sin til Sting og siden 2004 Kult. Kafeen i Stavanger Kulturhus, Sølvberget.

- Hvitløksuka på Sting i april er blitt megapopulær i Stavanger, sier han.
- Da inviterer vi alltid gjestekokker og benytter anledningen til å fornye menyen. I år arrangerte vi den for 23. gang, mens en annen festival var helt ny, Vietnam Oi!. Chi Thon, Sigbjørn Nedland og jeg arrangerte den første vietnamfestivalen, og nå i september gå vi løs på nummer to.

- Hvorfor akkurat en Vietnamfestival?

- Vietnameserne i Norge er en interessant historie. De utgjør etter hvert den best utdannede innflytterbefolkningen her og den unge generasjonen inntar i økende grad høystatusjobber i det norske samfunnet. På mange måter er vietnameserne den best integrerte innflyttergruppa, men samtidig er den svært lukket på mange områder.

Sigbjørn, Chi Ton og jeg var i Vietnam nå i sommer, det er jo et totalitært samfunn, men vi fikk møte en lang rekke kunstnere fra den svært aktive og vitale undergrunnsbevegelsen der. Det var kjempeinspirerende, og jeg håper vi skal klare å få noen av dem over hit til festivalen i 2012. Vi er godt i gang med planleggingen av den, også, og så får vi se om det blir flere vietnamfestivaler på Sting i de kommende åra.

FIINT GAMMELT:  Sting holder til i et fint gammelt herskaphus fra 1860-åra, og er nærmeste nabo til Valbergtårnet, stads-conduktør i Christiania Christian Groschs staselige branntårn fra 1850-53. Herfra speidet Stavangers vektere etter branner helt fram til 1922. FOTO: TERJE MOSNES
FIINT GAMMELT: Sting holder til i et fint gammelt herskaphus fra 1860-åra, og er nærmeste nabo til Valbergtårnet, stads-conduktør i Christiania Christian Groschs staselige branntårn fra 1850-53. Herfra speidet Stavangers vektere etter branner helt fram til 1922. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer