PENSJONSBOMBE: I 2015 har norske kulturinstitusjoner 1,2 milliarder i pensjonsutgifter, en sum som øker fra år til år. Foto: NTB / Scanpix
PENSJONSBOMBE: I 2015 har norske kulturinstitusjoner 1,2 milliarder i pensjonsutgifter, en sum som øker fra år til år. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Kulturinstitusjonene må omfavne nye ideer, også om pensjonsystemet sitt

Hybridene kommer!

Kommentar

«Norges viktigste kulturinstitusjoner drukner i gjeld», skrev denne avisa i går. Framtidige pensjonsforpliktelser er så store at når de bokføres i regnskapet, ender institusjonene opp med å være teknisk konkurs. Det er en prekær situasjon. Nationaltheatret er blant de som har negativ egenkapital på grunn av pensjonene, og må spare fem millioner over sitt ordinære budsjett for å dekke inn kostnadene.

Løsningen er et nytt pensjonssystem, men arbeidsgiversiden og arbeidstagersiden blir ikke enige. I mellomtiden løper kostnadene, og alle legger skylda på hverandre for at det blir mindre moro og aktivitet på scenene fordi det mangler en løsning.

Utgangpunktet er greit: dagens ytelsespensjon er for dyr. Det er en realitet som mange tar inn over seg. I det private er ytelsespensjoner nærmest en saga blott, og nå står det offentlige for tur. I likhet med de fleste andre arbeidsgivere, ønsker lederne i kulturinstitusjonene å gå over til innskuddspensjon.

I striden om nye pensjonsordninger har det dukket opp en «tredje vei», kalt hybridpensjon. Det er denne de ansatte ved kulturinstitusjonene vil ha. Hva er forskjellen?

Ytelsespensjon sikrer deg rett til en bestemt andel av sluttlønna når du går av med pensjon, mens innskuddspensjonen fungerer som et slags bankinnskudd. En opptjent «formue» du får utbetalt i etterkant, uten forpliktelser fra arbeidsgiver som dermed heller ikke trenger å bokføre det i regnskapene sine. Innskuddspensjonen har den ulempe at de tar slutt etter en viss tid, slik at når du er rundt 80 år tar utbetalingene slutt. Er du kvinne lever du lenger, og dermed taper du ekstra mye ved å gå over til innskuddspensjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hybriden kombinerer disse hensynene. Enkelt sagt: Den har et kjønnsutjevnende element, sikrer pensjonsutbetaling livet ut - men baserer seg på innskudd. Altså er den mer forutsigbar for arbeidsgiverne.

Så hva er problemet? Det lurer eksperter også på. Svaret kan være så enkelt: ideen om hybridmodellen er fortsatt er så ny at mange ikke har nok kunnskap om den, inkludert de som leverer pensjonsproduktene. Foreløpig er det bare to finansinstitusjoner - Storebrand og Sparebank 1 Liv - som tilbyr løsninger for hybridpensjon.

Men det er bevegelser andre steder. Store organisasjoner som NSB og Avinor kan være på vei over til en hybridmodell. Kirkens bymisjon har allerede gått over til ordningen. Det tidligere byrådet i Oslo ønsket å vurdere hybridpensjon, men der stritter fagforeningene imot. Unio-leder Anders Folkestad vil forsvare ytelsespensjonen.

Kulturarbeidernes krav er altså ikke radikalt.

Det pågår for tiden en debatt i kulturlivet om at kulturpolitikere og kulturledere må være flinkere til å dyrke fram nye ideer, heller enn å mase om penger fra det offentlige. Ideen om hybridpensjon er kanskje ikke akkurat den forløsende ideen som kulturdebatten er på jakt etter. Men den vil skape en løsning på et alvorlig finansielt problem for kulturlivet - og dermed legge til rette for bedre innhold. Vil kulturinstitusjonene omfavne den likevel?