Kulturkjerringa blir digital

Vil e-bøker på biblioteket endre nordmenns lesevaner?

MORA DI GJØR DET: Å lese bøker på nettbrett er ikke en nerdegreie. Foto: NTB/SCANPIX / AFP PHOTO / ROBERT MICHAEL
MORA DI GJØR DET: Å lese bøker på nettbrett er ikke en nerdegreie. Foto: NTB/SCANPIX / AFP PHOTO / ROBERT MICHAELVis mer

Nordmenn liker å få ting gratis. Særlig dersom vi skal prøve noe nytt, som vi ikke er helt sikre på om vi vil like. Sløsing med penger er unorsk.

Derfor kan bibliotekenes app for e-bokutlån, som ble lansert i mars i år, bli dråpen som vil endre nordmenns lesevaner.

En dråpe er det — foreløpig. Appen er en prøveordning for lånere i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen, som har fått e-bøker innkjøpt av Kulturrådet. Fram til 8. juli i år hadde Deichmanske bibliotek i Oslo registrert 3102 utlån via appen, som ble lansert i mars. Til sammenligning lånte de ut 641 776 papirbøker mellom 1. januar og 8. juli.

Det er ikke antall utlån som er det mest interessante funnet i bibliotekets utlånsstatistikk. Heller hvem som låner. Hvem ser du for deg som den typiske leser av e-bøker? En mann, ganske sikkert (menn er jo så glade i dingser). Forholdsvis ung (gamle folk bruker vel ikke nettbrett og smarttelefoner), men ikke for ung (unge gutter leser ikke bøker).

Men nei. Gruppa som har lånt flest e-bøker gjennom Deichman er kvinner mellom 40 og 66. Kulturkjerringer, kalles de, litt sleivete. Damene som frekventerer litteraturhusene, danner lesesirkler, melder seg inn i bokklubber, og som kjøper flest bøker. At det er de som låner mest, viser tydelig at e-bøker ikke er forbeholdt unge teknoentusiaster. Det er ikke en nerdegreie.

«Mange leser, men sjelden», het det i Klassekampens oppslag om norsk eboksalg i forrige uke. Selv om 145 000 har registrert brukerkontoer hos de norske bokhandlene, har de fleste av dem bare kjøpt én e-bok. Kanskje har de slått til på et av de mange oppstartstilbudene, og latt det bli med det.

Er e-boka en døgnflue? Nei. Statistikken fra Deichmanske viser et enormt og ganske så uutnyttet potensiale for e-boksalg i Norge. Bibliotek-appen oppfyller to sentrale forventninger nordmenn har til kultur på nett: Det skal være billig, og lett tilgjengelig. Appen er såre enkel å bruke. Det er bare å logge på med bibliotek-passordet og klikke på boka du vil låne. Du har bokstavelig talt biblioteket i lomma hele tiden. Jeg hadde aldri trodd jeg ville lese så mye på mobilen!

Men biblioteket kan jo ikke tilby alt. De får bare fem «eksemplarer» av hver bok, så 190 personer stod på venteliste til Jo Nesbøs nye bok to uker etter lanseringen. Du får bare beholde boka i to uker (fire hvis ingen venter på den), og foreløpig har du under 200 bøker å velge mellom. Dessuten kan du bare lese bøkene på nettbrett og smarttelefoner, ikke lesebrett, som lesehestene foretrekker. Til sist: Slik appen foreløpig er designet, er det nesten umulig å finne fram til nye og spennende bøker du ikke kjenner til fra før.

Ergo burde det ikke være vanskelig for en kommersiell aktør å tilby mer enn biblioteket har mulighet til.

Da må bøkene være — jeg gjentar — billige og lett tilgjengelige. En strømmetjeneste, dersom norske forlag noen gang vil enes om noe slikt, kan være den perfekte løsning. Når det blir lettere å lese, leser vi mer. Slik kan e-bokbiblioteket, og en bedre og billigere e-bokhandel, bidra til å endre lesevanene våre. Til det bedre, uten tvil.