I innlegget

«Frihet, fildeling og fremtidstro» i Dagbladet forsvarer Venstres nestleder Trine Skei Grande sitt partis oppsiktsvekkende landsmøtevedtak om fri fildeling. «Det nytter ikke å være redd for fremtiden,» skriver Skei Grande. Det er en god leveregel. Men hvis Venstre får det som de vil, er det nok grunn til å være redd for fremtiden likevel. Venstres forslag vil brutalt slå beina under et samlet norsk kulturliv.

La oss gjøre et tankeeksperiment. Fildeling er fritt tillatt. Vi kan dele og motta alt vi måtte ønske av film, musikk, dataspill og annet vernet innhold uten å måtte betale. Vi har fri tilgang til ethvert underholdningsprodukt, nye fildelingstjenester er så tilgjengelige at alle kan benytte dem. I en slik verden ville argumentene for å gå i butikken (den fysiske eller den på nettet) og betale for disse produktene være helt fraværende. Ingen vil betale for det de lovlig kan skaffe seg gratis. Venstres vedtak frarøver med et pennestrøk skapende og utøvende kunstneres mulighet til å tjene penger på salg av produksjonen sin.

På tross av dette lover Skei Grande at vedtaket «har beina plantet i virkeligheten». Lenger unna virkeligheten skal det godt gjøres å komme. Det blir ikke bedre når Skei Grande skriver om forholdet mellom fildeling og lovlig omsetning etter dagens regelverk. For når det foreslås å gjøre fildeling lovlig, er det ikke dette som er det sentrale. Det sentrale er at Venstres vedtak vil medføre at det aller meste av dagens lovlige omsetning vil flyttes over til fildelingstjenestene. Men til tross for at Venstre fjerner begrunnelsen for at folk i fremtiden vil betale for kultur- og underholdningsprodukter, nevnes ikke denne problemstillingen med et ord.