FLYTTE STØTTE: I morgen inviterer TrAP til seminar, der vi presenterer 19 tiltak for å sikre at kunst- og kulturinstitusjoner er rustet for framtida.

Et av forslagene er å flytte støtte fra de kulturinstitusjonene som ikke greier å nå et mangfoldig publikum over til dem som gjør det, skriver artikkelforfatteren. På bildet er Nationaltheatret i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
FLYTTE STØTTE: I morgen inviterer TrAP til seminar, der vi presenterer 19 tiltak for å sikre at kunst- og kulturinstitusjoner er rustet for framtida. Et av forslagene er å flytte støtte fra de kulturinstitusjonene som ikke greier å nå et mangfoldig publikum over til dem som gjør det, skriver artikkelforfatteren. På bildet er Nationaltheatret i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Et mangfoldig kulturliv:

Kulturliv søker publikum

Norsk kulturliv har store muligheter til å vise fram samtida vår på en mer representativ måte. Det er på tide å kreve endring.

Meninger

Kunst og kultur har potensialet til å bringe folk sammen, overraske oss og gi oss nye perspektiver. Vi i Norge gir mye offentlige penger til kunst og kultur.

Likevel er det mange som føler at kunsten «ikke er for meg». De føler seg ikke hjemme på museene, scenene og kulturhusene rundt om i landet. Spesielt mange nordmenn med minoritetsbakgrunn beskriver dette.

En av grunnene til at minoritetsnorske ikke føler seg hjemme er at de er dårlig representert i kulturbransjen. Deltid, midlertidige og usikre stillinger og lav inntekt gjør det tøft å satse kreativt, og bidrar til å gi kulturjobber lav status.

I dag skaper kulturen et skille mellom dem som er innenfor og utenfor – hvem som får fortelle hva Norge er i dag, og hvem som ikke blir lyttet til.

Norsk kulturliv skal vise oss de beste kunstnerne, musikerne og historiefortellerne landet har å by på. Da er det ikke minoritetene som trenger kulturlivet, det er kulturlivet som trenger dem – hvis vi skal klare å forbli relevant i et stadig mer mangfoldig samfunn.

Så hva kan gjøres? Vi må bygge opp ny kunnskap om hvordan man når nye grupper, belønne dem som lykkes, og dele kunnskapen slik at den kan brukes av flere. Og vi må gi plass til mange ulike stemmer og fortellinger, opplevelser og erfaringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Støtteordningene vi har må støtte film, bøker, teaterstykker, kunstsamlinger og utstillinger som forteller minoritetenes historier. Vi må styrke spesialistene, og samtidig stille krav om at de nasjonale institusjonene må nå bredere ut.

I morgen inviterer TrAP til seminaret «Omstart!» på Litteraturhuset i Oslo, der vi presenterer 19 tiltak for å sikre at kunst- og kulturinstitusjoner er rustet for framtida.

Et av forslagene er å flytte støtte fra de kulturinstitusjonene som ikke greier å nå et mangfoldig publikum over til dem som gjør det. Skal man få offentlige midler må det også stilles krav til resultater.

Kulturdepartementet bør sørge for at publikummet ved kulturinstitusjoner i hele landet blir talt opp.

Vi foreslår en anonym spørreundersøkelse som teller sju identitetsmarkører: Kjønn, legning, alder, økonomisk demografisk gruppe, etnisk tilhørighet, postnummer og hvorvidt folk møter funksjonshindre.

Dette bør telles fire ganger i året, i rommene hvor kulturen faktisk foregår, slik at vi finner ut hvem det er som bruker kulturtilbudet og hvem som ikke gjør det.

Departementet skriver akkurat nå en ny kulturmelding for åra som kommer. Dette er en gyllen sjanse til å snakke om hvem kulturen skal være til for i framtida.

TrAP har følgende oppfordring: Krev at pengene fordeles etter resultater. Krev at kulturinstitusjonene våre når et bredere publikum. Krev at de deler kunnskap og erfaringer om hvordan, slik at hvert museum, teater og konsertlokale ikke må finne opp kruttet på nytt.

Insister på at de som sitter i styrer og ledelse skal gjenspeile befolkningen. Sørg for at lommeboka ikke avgjør hvem som kan leve av sitt talent.

God kunst skal gå foran. Kunst og kultur skal ta vare på tradisjoner, men også fortelle de nye historiene og vise oss de mulige framtidene.

I dag har norsk kulturliv store muligheter til å vise fram samtida vår på en mer representativ måte. Det er på tide å kreve endring – ikke fordi vi er snille og inkluderende, men fordi vi ikke har råd til å la være.

Det er dette det blir god kunst av.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook