DEBATT

Kulturlivet må på børs

Det er på tide at næringslivstopper og moderne sosialdemokrater tar ansvar for å forklare Jan Kjærstad og Martin Kolberg at ikke alt var bedre før.

UTDATERT: Jan Kjærstad og flere andre kulturarbeidere sitter fast i en 70-tallsanalyse mens resten av samfunnet har beveget seg videre, mener artikkelforfatteren.  Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB Scanpix
UTDATERT: Jan Kjærstad og flere andre kulturarbeidere sitter fast i en 70-tallsanalyse mens resten av samfunnet har beveget seg videre, mener artikkelforfatteren.  Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I Jan Kjærstads kronikk i Dagbladet 23.5. foreslår han at ordet ansvar bør fjernes fra det norske språket. Dette begrunner Kjærstad med at den norske samfunnsutviklingen på generelt nivå har beveget seg i en svært negativ retning, og at få nå tar ansvar: ”Jeg tenker på hva som har skjedd med det norske samfunn i løpet av mitt liv, på hvordan en befolkning som satte solidaritet og sosial moral og ansvar i høysetet, har beveget seg over i et grenseland som i beste fall kan kalles amoralsk. Vi har blitt inspirert til å tøye etiske regler av næringslivets ledere. Som igjen er velsignet av våre politiske ledere.”

Et symptom på denne utviklingen er ifølge Kjærstad de siste ukers avsløring av Panama-papirene og spesielt konsernsjef i DNB, Rune Bjerkes, håndtering av saken. Det er nok mye å si om Panama-papirene, men det gir ikke nødvendigvis mening å forsøke å bruke en storslagen kulturanalyse for felle dom over Rune Bjerke. Hvis man mener at Panama-papirene avslører at noen har opptrådt uansvarlig, bør man begrunne det med saklige argumenter.

I den pågående diskusjonen om Panama-papirene og om Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite kan det virke som Martin Kolberg og hans tilhengere sliter med å ha to tanker i hodet samtidig. Det er mulig at Vimpelcom-saken og Panama-papirene viser svært kritikkverdige forhold. Men man er ikke tilhenger av korrupsjon og kriminalitet, fordi man vil følge maktfordelingsprinsippet eller unnlate å dømme noen på forhånd.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer