I Jan Kjærstads kronikk i Dagbladet 23.5. foreslår han at ordet ansvar bør fjernes fra det norske språket. Dette begrunner Kjærstad med at den norske samfunnsutviklingen på generelt nivå har beveget seg i en svært negativ retning, og at få nå tar ansvar: ”Jeg tenker på hva som har skjedd med det norske samfunn i løpet av mitt liv, på hvordan en befolkning som satte solidaritet og sosial moral og ansvar i høysetet, har beveget seg over i et grenseland som i beste fall kan kalles amoralsk. Vi har blitt inspirert til å tøye etiske regler av næringslivets ledere. Som igjen er velsignet av våre politiske ledere.”

Et symptom på denne utviklingen er ifølge Kjærstad de siste ukers avsløring av Panama-papirene og spesielt konsernsjef i DNB, Rune Bjerkes, håndtering av saken. Det er nok mye å si om Panama-papirene, men det gir ikke nødvendigvis mening å forsøke å bruke en storslagen kulturanalyse for felle dom over Rune Bjerke. Hvis man mener at Panama-papirene avslører at noen har opptrådt uansvarlig, bør man begrunne det med saklige argumenter.

I den pågående diskusjonen om Panama-papirene og om Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite kan det virke som Martin Kolberg og hans tilhengere sliter med å ha to tanker i hodet samtidig. Det er mulig at Vimpelcom-saken og Panama-papirene viser svært kritikkverdige forhold. Men man er ikke tilhenger av korrupsjon og kriminalitet, fordi man vil følge maktfordelingsprinsippet eller unnlate å dømme noen på forhånd.