BEDRE SATT SAMMEN: Trine Skei Grandes kulturbudsjett er nennsomt og pragmatisk, samtidig som det er såpass raust at få vil bli sinte. Foto: Berit Roald / Scanpix
BEDRE SATT SAMMEN: Trine Skei Grandes kulturbudsjett er nennsomt og pragmatisk, samtidig som det er såpass raust at få vil bli sinte. Foto: Berit Roald / ScanpixVis mer

Statsbudsjettet:

Kulturlivet skal være glade for at de har en statsråd fra et lite parti

Trine Skei Grandes budsjett er rundhåndet.

Kommentar

Kulturlivet sukket høylydt og lettet da Trine Skei Grande valgte seg kulturdepartementet da hun gikk inn i regjeringen. Etter to Høyre-statsråder som hadde ment at de var henholdsvis for lite næringsorienterte og for snobbete, hadde de fått en minister som genuint likte det de holdt på med.

Kanskje skjønte de også allerede da at det var en fordel ikke bare med en kulturinteressert kulturminister, men også med en kulturminister som representerer et lite parti, som må kunne vise til resultater for å rettferdiggjøre at de er med i en omstridt regjering. Når Skei Grande kan legge frem et kulturbudsjett der det er plusset på 640 millioner korner, har hun møtt forståelse for dette behovet.

Kulturbudsjettet bærer ellers preg av å være utformet fra et ståsted til litt til høyre for midten. Tidligere har det vært mye uhemmet feiring av kulturlivets kommersielle vinnere og befalinger om å finne mer privat sponsing. Dette er en tilnærming som fort resulterer i et mindre mangfoldig og mer kommersielt kulturliv, der de prosjektene som kan love sponsorene sine bred eksponering er de som vinner frem. Årets budsjett bærer preg av en mer nennsom og pragmatisk tilnærmingsmåte, ved en satsing på små, frie aktører og gründere. Sansen for private innslag kommer også til syne gjennom støtten til Kunstsiloen i Kristiansand, et omdiskutert prosjekt basert på kunstsamlingen til milliardær Nicolai Tangen. Regionene får penger til museumene og kulturbyggene de har ansvaret for.

Dette vil trolig kunne gjøres uten for mye grumling, siden den rundhåndede pengebruken gjør at også de sentrale institusjonene får sitt. Mest merkbar er satsingen på filmfeltet, som får femti millioner mer. Det er bra at en bransje som kan skilte med stor publikumsandel og internasjonale priser får støtte. Samtidig skal den nye satsingen også knappe inn på det massive kuttet film-Norge fikk i fanget i fjor. Regjeringen Solberg kan ikke være helt enkel å forholde seg til for filmbransjen. Norske filmarbeidere er avhengig av en jevn og forutsigbar strøm av prosjekter for å holde seg i arbeid, og når mengden prosjekter først minker for så å øke, kan det være vanskelig å henge med.

Utfordringene om hvordan pengene skal disponeres, varer ved; de som er knyttet til hvor mange prosjekter man skal ha gående i utviklingsskjærsilden, eller hvordan man skal evaluere filmene som nesten ingen ser. Men støtten nå betyr at en bransje som allerede har medvind, kan fortsette å suse forover, og at færre flinke folk trenger å være bekymret for hva de skal gjøre til neste år.

De fleste av oss tilhører både en majoritet og en minoritet i kulturforbruket; de fleste får med seg både noen av de brede, lett tilgjengelige filmene og bøkene og har samtidlig en forkjærlighet for noe av det som ikke ville overlevd av seg selv uten offentlig understøttelse. Selv med årets økning er kulturdepartementet blant de minste av departementsbudsjettene, men det får mye igjen for pengene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.