Kulturlivets sponsor-meklere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Sponsing av kulturlivet er en god ting. I vår naivitet tror vi at seriøse bedrifter føler en plikt til å delta ikke bare i arbeidslivet, men også i kulturlivet i de samfunnene de opererer i. En god bedrift opptrer som en god samfunnsborger.

Når Hydros Egil Myklebust lytter til Oslo-Filharmonikerne, som han sponser, sammen med konger og dronninger i Barbican Hall i London, blir det en fin symbiose av næringsliv og kultur, en fanfare av navn som Birkeland og Eyde, Bull og Grieg. Slik også når Rolf Erik Rolfsen i det franske oljeselskapet Total Norge sponser den franske maleren Oliviers utstilling av bilder fra norske fjorder og fjell i Astrup Fearnley Museet.

I gamle dager het industriherren mesen eller filantrop. Noen av dem mente det var bedre med et kunstmuseum på jorda enn en pengesekk i himmelen. Den moderne sponsors motiver er mer sammensatt.

Store selskaper har profesjonelle medarbeidere som vet hva de er ute etter: Riktig profil, målgruppe, mediedekning, suksesspotensial. Tove Karoline Knutsen kunne bare tilby musikk til julebordet da hun søkte sponsorer til sitt orkester i Tromsø. Nå har hun lært og skaffet god støtte til sine nordnorske festspill.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer