Kulturlivets sponsor-meklere

Sponsing av kulturlivet er en god ting. I vår naivitet tror vi at seriøse bedrifter føler en plikt til å delta ikke bare i arbeidslivet, men også i kulturlivet i de samfunnene de opererer i. En god bedrift opptrer som en god samfunnsborger.

Når Hydros Egil Myklebust lytter til Oslo-Filharmonikerne, som han sponser, sammen med konger og dronninger i Barbican Hall i London, blir det en fin symbiose av næringsliv og kultur, en fanfare av navn som Birkeland og Eyde, Bull og Grieg. Slik også når Rolf Erik Rolfsen i det franske oljeselskapet Total Norge sponser den franske maleren Oliviers utstilling av bilder fra norske fjorder og fjell i Astrup Fearnley Museet.

I gamle dager het industriherren mesen eller filantrop. Noen av dem mente det var bedre med et kunstmuseum på jorda enn en pengesekk i himmelen. Den moderne sponsors motiver er mer sammensatt.

Store selskaper har profesjonelle medarbeidere som vet hva de er ute etter: Riktig profil, målgruppe, mediedekning, suksesspotensial. Tove Karoline Knutsen kunne bare tilby musikk til julebordet da hun søkte sponsorer til sitt orkester i Tromsø. Nå har hun lært og skaffet god støtte til sine nordnorske festspill.

Det er økende interesse for kultursponsing, sport er blitt uspennende. Mange trenger profesjonell hjelp og dermed oppstår en ny industri: sponsormeklingen. På konferansen Kultura 98 skulle kultur og næringsliv møtes i Oslo i går. Det inviterte næringsliv uteble, men en stor sal med sponsorsultne kulturfolk fra en lang rekke kommuner og museer møtte.

Hovedtaler var Colin Tweedy, leder i den britiske Association for Business Sponsorship of the Arts - annonsert som verdens ledende organisasjon for kultur- og næringslivssamarbeid. Han leder Creative Forum sammen med prinsen av Wales og et internasjonalt nettverk av foreninger for kultur- og næringslivssamarbeid, les sponsing. I Tweedys foredrag lå en påtrengende oppfordring om å danne en slik forening også i Norge.

En drivende kraft bak Kultura 98 er KPMG, et internasjonalt revisjons- og rådgivningsfirma som blant annet driver i kultursektoren, og som også har en norsk avdeling. Det er tydeligvis involvert i Tweedys organisasjon og kanskje også interessert i å få til en tilsvarende i Norge.

Og vi kan vel ikke gjøre stort annet enn å håpe at de velvillige konsulentene ikke stikker av med alle pengene.