Kulturmannen, hvem er det?

Og hvorfor klapper kulturkjerringene for nettopp ham?

Kulturmannen, hvem er det?
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

De som ikke nileser avisenes kultursider har kanskje ikke hørt om Kulturmannen før. De vil vel anta at Kulturmannen må være en slags tegneseriehelt, en som med hemmelige superkrefter kommer flygende inn og redder nedleggingstruede bibliotek i distriktene, i ført susp og svart, høyhalsa genser.

«Legg ned den ordførerklubba, ellers resiterer jeg Jon Fosse til du får hjerteinfarkt!» Men akk, så kul. Er han ikke? Kulturmannen er en slesk fyr, som (jevnlig) er rødvinsfull og (alltid) er høy på seg sjæl.

I Norge har vi ikke snakka så mye om Kulturmannen - før vår egen Karl Ove Knausgård nylig meldte seg på debatten med den mye omtalte Kyklop-teksten. Der forsvarte han seg mot den svenske litteraturviteren Ebba Witt-Brattströms anklage om at han seksualiserer 13-årige jenter for å skjule at han egentlig er mest tiltrukket av bestekompisen sin.

At ingen vil snakke om mannlige forfatteres «litterære pedofili» beviser at «Kulturmannen fortsatt eier kulturen», skrev Witt-Brattström.

Og plutselig var Kulturmannen på alles lepper. Under litteraturfestivalene i vår og sommer har norske forfattere, kritikere og kulturjournalister snakket om Kulturmannen i ett kjør.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer