HAR KONTAKTET NFI: Kulturdepartementet vil forsikre seg om at NFI er bevisste på hvordan de bruker offentlige midler, skriver de til Dagbladet. 
Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
HAR KONTAKTET NFI: Kulturdepartementet vil forsikre seg om at NFI er bevisste på hvordan de bruker offentlige midler, skriver de til Dagbladet. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Kulturministeren undersøker dramatiske påstander om norsk film

Ber Norsk filminstitutt svare på påstander om diskriminering og ukultur.

(Dagbladet): Kulturminister Trine Skei Grande (V) har i januar og februar mottatt to krasse brev fra den anerkjente filmprodusenten Khalid Maimouni, som blant annet har produsert den Amanda-belønte spillefilmen «Fluefangeren» fra 2017.

Dagbladet sett brevene, hvor Maimouni går til angrep på Norsk filminstitutt (NFI). Han hevder at en ukultur i NFI hindrer integrering ved at de motarbeider minoritetshistorier.

Kulturdepartementet bekrefter på vegne av Skei Grande at de har initiert undersøkelser av påstandene i brevet. De har i første omgang bedt om snarlig tilbakemelding og kommentarer fra NFI, opplyser statssekretær Frida Blomgren (V) til Dagbladet.

KRITISK: Filmprodusent Khalid Maimouni. Foto: Privat
KRITISK: Filmprodusent Khalid Maimouni. Foto: Privat Vis mer

- Forskjellsbehandlet

Maimouni mener at NFI behandlet søknaden hans om midler til «Fluefangeren» strengere enn Joachim Trier-prosjektet «Louder Than Bombs», fordi «Fluefangeren»s tematikk springer ut fra et minoritetsspråklig perspektiv.

Maimouni hevder at til tross for at mange oppfatter NFI-systemet som «ryddig og etterrettelig utenfra», har den mektige filminstansen, som årlig deler ut over 500 millioner kroner, en intern struktur og bakromskultur «som diskriminerer nådeløst».

Nå ber han om hjelp fra Trine Skei Grande:

- Jeg håper kulturministeren vil ta seg tid til å undersøke hvordan det står til med mangfold i bransjen, og kartlegge hvilke strukturer som står i veien for en likestilt og representativ filmbransje, skriver han.

Maimounis kritikk baserer seg på hans erfaringer med NFI i prosessen med å få produksjonsstøtte til «Fluefangeren».

Høsten 2013 var filmen, som har et budsjett på 4,5 millioner kroner, ferdig innspilt og grovklippet uten hjelp fra NFI. Maimouni ønsket å be NFI om 3,1 millioner i produksjonsstøtte til ferdigstilling, og booket et møte.

SUKSESS: «Fluefangeren» (2017) fikk Amanda for beste regi, ble tatt ut til Filmfestivalen i Toronto, og var Nordisk råds filmpris-kandidat. Foto: Europafilm
SUKSESS: «Fluefangeren» (2017) fikk Amanda for beste regi, ble tatt ut til Filmfestivalen i Toronto, og var Nordisk råds filmpris-kandidat. Foto: Europafilm Vis mer

- Altfor strenge

Dagbladet har sett mailkorrespondanse hvor det avtales et informasjonsmøte med Maimouni, NFI-rådgiver Arve Figenschow og regissør Izer Aliu. Skal norske filmprosjekter få pengeoverføringer fra bransjens økonomiske hovedpulsåre, NFIs filmfond, er kravet at de må bestå minst tre punkter på den såkalte «kulturtesten» (se faktaboks).

- Vi ble fortalt at vi ikke kvalifiserte til forhåndsstøtte. NFI mente at vi bare innfridde to av tre punkter i kulturtesten. Derfor søkte jeg ikke om produksjonsstøtte. Jeg mener at rådgiveren hos NFI tolket regelverket altfor strengt på det tidspunktet, sier Maimouni til Dagbladet.

Da han i ettertid så det han mener er en film som krever lik vurdering, «Louder Than Bombs», kvalifisere til produksjonsstøtte, mener produsenten at «Fluefangeren» ble tolket bort som potensiell søker på grunn av filmspråk og historie.

Kritisk til vurdering

«Fluefangeren» er på albansk og er spilt inn i Makedonia. «Louder Than Bombs» er på engelsk og er spilt inn i New York.

- Hvordan kan NFI tolke samme forskrift helt forskjellig i møte med to spillefilmer, hvor begge var fremmedspråklige og gjorde opptak utenfor EØS, spør Maimouni.

PRISDRYSS: Gabriel Byrne i «Louder Than Bombs» (2015), som ble nominert til Gullpalmen, og vant to Amandapriser. Foto: SF Norge
PRISDRYSS: Gabriel Byrne i «Louder Than Bombs» (2015), som ble nominert til Gullpalmen, og vant to Amandapriser. Foto: SF Norge Vis mer

- Hoderystende

Rådgiver i NFI, Arve Figenschow, stiller seg uforstående til at han skal ha feilinformert produsenten i det aktuelle møtet.

Han oppfatter på sin side at partene ikke diskuterte produksjonsstøtte i møtet, men en annen type filmstøtte, kalt etterhåndsstøtte, som krever fire punkter på kulturtesten.

- At jeg skal ha desinformert dem på noen som helst måte er hoderystende. Alle filmskapere kan søke om de midlene de vil, og NFI hjelper alle og gir alle de rådene de kan få. Påstanden får stå for hans regning, sier Figenschow.

Dagbladet får opplyst av NFI at både «Louder Than Bombs» og «Fluefangeren» har oppfylt de samme kravene på kulturtesten, punkt 1, 2 og 4.

- Besto med glans

Ser man bort fra eventuell støtte etter lansering fikk «Louder Than Bombs» til sammen 15 millioner kroner av NFI. Først i 2016 søkte Maimouni om produksjonsmidler. «Fluefangeren» ble da tildelt 625 000 kroner.

- Jeg søkte egentlig bare for å sjekke om noe hadde endret seg. NFI hadde fått tilsendt samme film, bare ti minutter lengre, i 2013, men plutselig besto vi kulturtesten med glans i 2016. Pengene ble tildelt rett etter at «Fluefangeren» ble plukket opp av Filmfestivalen i Toronto, sier produsenten.

Både «Louder Than Bombs» og «Fluefangeren» har oppfylt de samme kravene på kulturtesten, punkt 1, 2 og 4 (se faktaboks).

- Strenge regler

NFI kjenner seg ikke igjen i påstandene om forskjellsbehandling.

- NFI har strenge etiske retningslinjer og følger nøye opp habilitetsspørsmål. Filmkonsulentene har også regler for karantenetid og saksforbud. Vi kan ikke se at våre regler er brutt i saken Maimouni viser til, sier direktør Sindre Guldvog.

Men han er enig i at mangfoldet i norsk film kan bli bedre.

- Det er helt nødvendig at norsk film er relevant og representerer hele befolkningen, og da må vi ha mangfold både foran og bak kamera. NFI har dette nå høyt på agendaen, og vil gjennom dialog med de relevante miljøene utarbeide konkrete tiltak for dette i år, sier Guldvog.