Kulturminner ødelegges, skades og gror igjen

(Dagbladet.no): Gamle gravhauger gror igjen eller pløyes ned, fangstgroper brukes som smørgraver og hus råtner ned.

Resultatet er nedslående etter at  Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har kontrollert 7226 registrerte kulturminner i Norge:

469 av kulturminnene var tapt, 548 var skadet og 235 ble ikke funnet igjen fordi de var gjengrodd.

Det er særlig kulturminner som ligger i dyrkede landskaper som det er gått hardt utover. De fjernes eller brukes som opplagsplasser for f. eks. jordbruksredskaper.

Forskerne ved NIKU kom sogar over en fangstgrav som ble brukt som smøregrav. De mener mange ikke er klar over betydningen av å verne om kulturminner.

Landbruket må skjerpe seg

Også kulturminner som ligger nær tettsteder skades eller fjernes i forbindelse med f. eks. nye boligfelt. Og mange  gror rett og slett igjen.

Ifølge forsker og arkeolog er det veldig få kulturminner som blir godt tatt vare på.

MINNER FORSVINNER: Gamle kulturminner som gravhauger, tufter og løer forsvinner - mye gror rett og slett ned. Dette vakre landskapet er fra Lyngdal, tatt på 80-tallet. FOTO: SCANPIX
MINNER FORSVINNER: Gamle kulturminner som gravhauger, tufter og løer forsvinner - mye gror rett og slett ned. Dette vakre landskapet er fra Lyngdal, tatt på 80-tallet. FOTO: SCANPIX Vis mer

- Det er kanskje Landbruksdepartementet som burde gjøre noe nå, siden det er landbruket som står for de fleste skadene, sier hun til forskning.no.

Gravminner

Mange av de ødelagte kulturminnene er gravminner. Eksempler på andre vanlige er kullgroper, jernvinneanlegg, fangstgroper og hustufter - rester av gamle hus.

Kulturminnene er gjerne små og ikke så godt synlige, derfor blir de ikke viet mye oppmerksomhet.

Mange kulturminner er fredet gjennom Kulturminneloven - det var slike forskerne sjekket.

Føler seg som ofre

Men det er også en kjent problematikk at mange bønder føler det som en byrde å ha kulturminner på eiendommen sin. Finner de rester av f. eks. gammel bosetting i åkeren, kan det medføre store pålegg og kostnader. Det gis oftest lite offentlig støtte til å ta vare på kulturminner.

«Kulturminneofre» er blitt et begrep, og de har dannet sin egen interesseorganisasjon -Fredet.

GRAVHAUG: Dette er Oseberg-haugen i Vestfold, et eksempel på en godt synlig og bevart gravhaug. Men mange er mer unnseelige.