TØFF JOBB: Ny direktør i Norsk kulturråd, Kristin Danielsen. Foto: NTB Scanpix
TØFF JOBB: Ny direktør i Norsk kulturråd, Kristin Danielsen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kulturrådet risikerer å bli ødelagt med en alt for ivrig desentalisering

Å smøre tynt med kultur.

Meninger

Kulturdepartementet har ansatt en ny direktør for Kulturrådet. Kristin Danielsen kommer fra stillingen som sjef for Deichmanske bibliotek i Oslo, som skal flytte til nye lokaler i Bjørvika. Hun har dermed erfaring med organisasjoner i endring, som står i et tett avhengighetsforhold til offentlige myndigheter. Hun har fått testet evnen til å ivareta organisasjonens og kulturens interesser i kamp mot politiske kastevinder, da bygget i Bjørvika viste seg å bli dyrere enn antatt.

De samme egenskapene vil hun få bruk for i fullt monn i sin nye jobb. Kulturrådet har blitt utfordret av den sittende regjeringen helt siden Sundvollen-erklæringen i 2013, som slo fast at det skulle foretas en «gjennomgang av rådets arbeidsform og organisering.» Raskt satte regjeringen i gang en evaluering av Kulturrådet, og rapporten forelå i juni 2014. De største forslagene til endring har ikke fått gjennomslag, men nå har regjeringspartiene fått en ny mulighet: Sammen med Arbeiderpartiet er det flertall for en sterkere desentralisering av rådet. Selv har Kulturrådet foreslått å opprette en avdeling for kulturnæring i Bergen eller Stavanger, men det mener Frp, Høyre og Arbeiderpartiet er for veikt.

Kulturrådets posisjon som et sterkt og uavhengig rom i norsk kulturliv har vært utfordret en rekke ganger. Rådet er en helt sentral spiller i kulturpolitiske saker som tildeling av stipender, utforming av tilskuddsordninger og innkjøpsordningen for litteratur. Da sistnevnte skulle kuttes med ti millioner i 2014, var rådet aktive med å håndtere kuttene for at de skulle ramme så skånsomt som mulig. Rådet har knyttet til seg en rekke utvalg med spisskompetanse, og selve rådet i kulturrådet fungerer som et kollegium der sakene diskuteres i plenum. Selv om rådet selv er en sterk maktfaktor, representerer det motmakt. Dette miljøet trenger å utfordres, men det bør absolutt ikke ødelegges. Det kan man risikere å gjøre ved en alt for ivrig desentralisering.

Lokaliseringsdebatt er som en tyngdelov i norsk politikk. Kulturrådet har fått kritikk for å ha skjev geografisk fordeling av midlene, men tildelingene gjenspeiler også at sentrale strøk har en større andel kunstnere. Den kunstfaglige vurderingen skal veie tyngst. Både den, og Kulturrådets posisjon, vil kunne svekkes dersom ressursene smøres tynt ut over nye forvaltningsorgan rundt om i landet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook