Kulturrådets frihet er truet

Skal kunstnerne bare bry seg om kvalitet, eller må de ivareta verdier som mangfold og likestilling?

UKLART: Det nye lovforslaget om Kulturrådet trekker opp for uklare grenser for rådets frihet, skriver Kristian Meisingset. Bildet er fra åpningen av Høstutstillingen, i bakgrunnen Odd Nerdrums maleri «No witness». Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
UKLART: Det nye lovforslaget om Kulturrådet trekker opp for uklare grenser for rådets frihet, skriver Kristian Meisingset. Bildet er fra åpningen av Høstutstillingen, i bakgrunnen Odd Nerdrums maleri «No witness». Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

1. september var høringsfristen for Kulturdepartementets forslag til ny lov om Norsk kulturråd, som skal lovfeste Kulturrådets frihet fra politikken - den såkalte «armlengdes avstand». Friheten er viktig: Norsk kulturråd står for mye av støtten til kunst og kultur i Norge, og er større enn noen gang. I 1965 ble det etablert som et selvstendig organ for å forvalte Norsk kulturfond, men har de siste årene overtatt flere forvaltningsoppgaver fra departementet. Nå er er det kollegiale rådet bare én av flere deler av organisasjonen. Rådet forvalter i dag 540 millioner, under halvparten av Norsk kulturråds totale budsjett på 1,2 milliarder.

Rådets tildelinger skal skje ut fra kunstfaglige kriterier, ikke etter politiske vurderinger om hvilken kunst som er støtteverdig. For å hjelpe til med dette har rådet 27 utvalg med spesialisert kompetanse under seg. Friheten står sterkt, men utfordres fra to kanter: Rådet er stadig mer et forvaltningsorgan fordi mer av budsjettet bindes opp i faste tildelinger. Og rådet forventes å forholde seg til politiske mål.

Selv om prinsippet om armlengdes avstand er allment akseptert, har det lenge vært uklart hvilken uavhengighet Kulturrådet egentlig har. Lovforslaget ønskes derfor velkommen. Ønsket er å klargjøre, og forslaget er enkelt: Kulturrådet skal være faglig uavhengig og kan ikke instrueres fra departementet. Men det politiske nivået kan stadig sette overordnede mål. Det er vanskelig å være uenig. Kulturrådet skal være fritt, men kan ikke være helt fritt. Noen målsetninger må defineres politisk. Men balansegangen mellom frihet og politikk er vrien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer