HVITT ANSIKT, SVART FRISYRE: Moteskaperen Marc Jacobs fikk kritikk for å ha rappet svartes kulturuttrykk under en visning i New York nylig. Foto: Sam Deitch/BFA/REX/Shutterstock/NTB Scanpix
<div><br></div>
HVITT ANSIKT, SVART FRISYRE: Moteskaperen Marc Jacobs fikk kritikk for å ha rappet svartes kulturuttrykk under en visning i New York nylig. Foto: Sam Deitch/BFA/REX/Shutterstock/NTB Scanpix

Vis mer

Kulturtyveri som tabu

Har vi rett til å spise sushi og praktisere yoga i Norge?

Kommentar

Debatten om «kulturell appropriering» har omsider slått ned i Norge. Begrepet har sitt opphav i USA – ofte bare kalt CA – og er hyppigst brukt i politisk korrekte (PC) universitetsmiljøer. Det handler om at folk fra én kultur eller etnisitet låner elementer fra en annen kultur uten å be om lov. Hvite folk med rastafletter er typisk CA. Norske rappere også.

Underforstått: medlemmer av en «overlegen rase» har ingen rett til å overta historier eller kulturuttrykk fra en minoritetsgruppe. Det er kolonisering, og dermed forkastelig, ifølge dominerende amerikanske universitetsmiljøer. Her hjemme er fenomenet blitt diskutert i Blikk og i Dagsavisen etter at dragartisten Dean-Erik Andersen opptrådte med «blackface» som Miriam Makeba under Skeive Sørlandsdager. Er det rasisme? Kulturell appropriering? Det må finnes noen grenser også for folk som driver med kunstnerisk virksomhet, mener de som kritiserer dragshowet.

Andre vil mene at slike tabuer innskrenker ytringsfriheten. En som har våget å ta debatten om identitetspolitikk og sensur er den amerikanske forfatteren Lionel Shriver (mest kjent for romanen «We Need to Talk About Kevin»). I et innlegg i The New York Times har hun beskrevet hva som hendte da hun holdt åpningstalen på en litteraturfestival i Australia. Hun valgte å snakke om at hun håpet ideen om kulturell appropriering var et forbigående fenomen.

En tilhører i forsamlingen, den 25-årige sudansk-fødte Yassmin Abdel-Magied, reiste seg og spaserte ut. I et innlegg i The Guardian har hun forklart hvorfor hun følte seg tråkka på: Lionel Shrivers mangel på respekt for andre «er en type holdning som bereder grunnen for fordommer, hat og folkemord.»

Lionel Shrivers «respektløshet» handlet om at hun hadde forsvart en hvit, britisk mann som hadde skrevet en roman fra perspektivet til en 14 år gammel nigeriansk jente. Hun hadde fortalt om en kanadisk yogalærer som måtte døpe om kurset til «Mindful Stretching» fordi yoga jo er indisk kultur. Om studenter i USA som protesterte mot å bli servert sushi i kantina, fordi det er ufølsomt overfor japansk kultur. Og stilt spørsmål om krimforfattere må være kriminelle selv. Shrivers underliggende spørsmål er om diktere ikke har rett til å dikte om annet enn seg selv.

Retten til ikke å føle seg tråkka på holdes høyt i USA nå, og gir seg merkelige utslag. Som at moteskaperen Marc Jacobs beskyldes for å ha fornærmet svarte kvinner ved å utstyre sine hvite modeller med rastahår på catwalken. At debatten har oppstått i det multikulturelle USA er kanskje uunngåelig. Men når den importeres hit, må vi dele Lionel Shrivers håp om at de potensielt såre tærne er et «forbigående fenomen».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook