KOMMENTARER

Kulturtyveri som tabu

Har vi rett til å spise sushi og praktisere yoga i Norge?

HVITT ANSIKT, SVART FRISYRE: Moteskaperen Marc Jacobs fikk kritikk for å ha rappet svartes kulturuttrykk under en visning i New York nylig. Foto: Sam Deitch/BFA/REX/Shutterstock/NTB Scanpix
HVITT ANSIKT, SVART FRISYRE: Moteskaperen Marc Jacobs fikk kritikk for å ha rappet svartes kulturuttrykk under en visning i New York nylig. Foto: Sam Deitch/BFA/REX/Shutterstock/NTB Scanpix

Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Debatten om «kulturell appropriering» har omsider slått ned i Norge. Begrepet har sitt opphav i USA – ofte bare kalt CA – og er hyppigst brukt i politisk korrekte (PC) universitetsmiljøer. Det handler om at folk fra én kultur eller etnisitet låner elementer fra en annen kultur uten å be om lov. Hvite folk med rastafletter er typisk CA. Norske rappere også.

Underforstått: medlemmer av en «overlegen rase» har ingen rett til å overta historier eller kulturuttrykk fra en minoritetsgruppe. Det er kolonisering, og dermed forkastelig, ifølge dominerende amerikanske universitetsmiljøer. Her hjemme er fenomenet blitt diskutert i Blikk og i Dagsavisen etter at dragartisten Dean-Erik Andersen opptrådte med «blackface» som Miriam Makeba under Skeive Sørlandsdager. Er det rasisme? Kulturell appropriering? Det må finnes noen grenser også for folk som driver med kunstnerisk virksomhet, mener de som kritiserer dragshowet.

Andre vil mene at slike tabuer innskrenker ytringsfriheten. En som har våget å ta debatten om identitetspolitikk og sensur er den amerikanske forfatteren Lionel Shriver (mest kjent for romanen «We Need to Talk About Kevin»). I et innlegg i The New York Times har hun beskrevet hva som hendte da hun holdt åpningstalen på en litteraturfestival i Australia. Hun valgte å snakke om at hun håpet ideen om kulturell appropriering var et forbigående fenomen.

Har du en aID-konto? Logg inn her
Du kan nå betale med

Med Dagbladet Pluss kan du dykke ned i en verden av eksklusivt innhold som berører, beriker og begeistrer

Kom tett på de sterke historiene. Bli med på innsiden og bak fasaden. Ta gode valg i hverdagen ved hjelp av våre tips, tester og guider.

29,-

1 uke

(Fornyes automatisk til 29,-/uke)

79,-

1 måned

(Fornyes automatisk til 79,-/måned)
Billigst

179,-

3 måneder

(Fornyes automatisk til 179,-/kvartal)

Du kan si opp når som helst.
Her finner du bruker- og abonnementsvilkår.

Trygg betaling med:
ArtboardCreated with Sketch.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer