Kulturuttrykk som speiler samfunnet

Vi må ta diskusjonen om norsk kultur og kontroversene rundt det multikulturelle.

NY FRAMSTILLING: «Det ingen av anmeldelsene nevnte var at «Taxi» sto for et paradigmeskifte i hvordan norskpakistanere og muslimer blir framstilt i norsk kultur (blant annet scenene som røpet at hovedpersonens søster var lesbisk, samt Adil Khans kyssing med sin norske kjæreste)», skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Javar (Khan) med kjæresten Anne (Kaia Varjord) i en scene fra «Taxi». Foto: NRK
NY FRAMSTILLING: «Det ingen av anmeldelsene nevnte var at «Taxi» sto for et paradigmeskifte i hvordan norskpakistanere og muslimer blir framstilt i norsk kultur (blant annet scenene som røpet at hovedpersonens søster var lesbisk, samt Adil Khans kyssing med sin norske kjæreste)», skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Javar (Khan) med kjæresten Anne (Kaia Varjord) i en scene fra «Taxi». Foto: NRK Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Da Ibsen skrev sine samfunnskritiske skuespill mot slutten av 1800 tallet ristet han Kultur-Norge i grunnvollene med betente, politiske budskap. Det var kultur med krutt i, kultur som sa noe om samfunnet og samtida, og som mer sannsynlig enn ikke, banet veien for endringer i samfunnskulturen. Blant annet ble Ibsens «Et dukkehjem» (om feministiske Nora som forlot mann og barn) utgitt i 1879- 34 år før kvinner fikk stemmerett i Norge.

Maleren, journalisten, forfatteren og samfunnsdebattanten Christian Krohg satte også det norske samfunnet i alarmberedskap. Hans bok «Albertine» (1886) og maleri «Albertine i politilægens venteværelse» (1887) tok opp temaet prostitusjon på en måte som fikk etablissementet til å se skjelve (bla. ble boka beslaglagt av politiet i 1888).

I dagens Norge finnes det lite politisk kunst. Er det fordi vi har det for godt? Nei. Filmskapere som Margreth Olin og Eva Sørhaug har i høst satt fingeren på problemer med dagens norske samfunn; asylpolitikken og kvinnemishandling. Likevel er de blant unntakene. Norske tv-programmer, filmer, bøker og billedkunst framstår i hovedsak som narsissistiske kommentarer til vår overflod.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer