Foto: Thorfinn Bekkelund, Scanpix
Foto: Thorfinn Bekkelund, ScanpixVis mer

Kumulerings-kaos

Reglene for personvalg i Norge er relativt enkle, men likevel strever media noe voldsomt med å gjengi dem korrekt.

Meninger

Utfylling av stemmesedler ved kommunevalg er enklere i Norge enn i mange andre land, men av en eller annen uforståelig grunn trøbler norske medier noe voldsomt med å forklare reglene og konsekvensen av dem for sine lesere.

Dette var også tilfelle i oppkjøringen til årets lokalvalg, så her kommer et (dessverre forsinket) forsøk på å oppklare reglene i god tid før neste kommunevalg. (NB: denne artikkelen handler utelukkende om kommunevalg, både fylkestings- og stortingsvalg operer etter andre regler (og sistnevnte er dessuten i ferd med å bli endret).)

I praksis kan systemet oppsummeres i to hovedpunkter:

Forhåndskumulert / ikke forhåndskumulert er (nesten) helt avgjørende.

Listerekkefølgen utover dette betyr (nesten) ingenting.

På hver valgliste kan partiet velge å forhåndskumulere opp til 10 av sine kandidater (ført opp i uthevet skrift på stemmeseddelen). Alle disse personene får en kvart personstemme fra samtlige velgere som stemmer på deres parti. (Ettersom det ikke lenger er lov å stryke kandidater, er det helt umulig for en som stemmer på Eksempelpartiet å unngå å gi dette stemmetillegget til hver og en av partiets forhåndskumulerte kandidater.)

I tillegg kan du selv gi personstemme til så mange eller få av kandidatene som du ønsker, ved å sette kryss ved navnet deres. Hver avkrysset kandidat får én personstemme. (Dette påvirker overhodet ikke fordelingen mellom partiene, kun hvilke kandidater på Eksempelpartiers liste som blir tildelt Eksempelpartiets mandater.) Krysser du en ukumulert kandidat, vil han få 1 personstemme fra deg - krysser du en av de forhåndskumulerte kandidatene, vil hun få totalt 1,25 personstemmer fra deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse personstemmene (fra forhåndskumulering, kryss, og også slengere fra velgere som stemmer på andre partier) er fullt ut bestemmende for hvilke kandidatene som tildeles setene - plasseringen på listen betyr absolutt ingenting. (Unntaket er de situasjonene der to kandidater får eksakt like mange personstemmer. Dette inntreffer selvsagt en sjelden gang (f.eks. på Trondheim Rødts liste i år), men er generelt nokså usannsynlig i kommuner av brukbar størrelse.)

Fabian Stang (førsteplass på Høyres liste i Oslo) stilte nøyaktig like sterkt som Yassine Arakia (niendeplass på samme liste, med forhåndskumulering). Rune Gerhardsen, som sto på den ukumulerte 11. plassen på Aps liste, hadde ingen fordel av det fremfor Pia Gjesme Holm på 63. plass. Det er ene og alene hvem som får flest personstemmer som avgjør hvem som kommer inn i bystyret. 

Så hva betyr dette i praksis? For det første: Det er nesten umulig for en ukumulert kandidat å «passere» noen av de forhåndskumulerte.

Siden alle de forhåndskumulerte får minst en kvart personstemme fra samtlige velgere, må en ukumulert kandidat fra Eksempelpartiet bli krysset av minst 25% av Eksempelpartiets velgere (eller få et tilsvarende antall slengere fra folk som stemmer på andre partier) før han kan passere en forhåndskumulert kandidat - selv om den forhåndskumulerte får null kryss eller slengere. I små kommuner vil dette kunne inntreffe fra tid til annen, men i større kommuner er det praktisk talt umulig for en ukumulert kandidat å få så mange personstemmer.

Det betyr igjen at for partier som SV, Rødt og MDG i Oslo, som alle kumulerte 10 kandidater, hadde det i praksis null effekt å krysse av ukumulerte kandidater (i hvertfall for fordelingen av faste plasser i bystyret). Siden disse partiene uansett kom til å få betydelig færre enn 10 mandater, var det kun resultatet blant de 10 forhåndskumulerte som var av betydning. (Hvis partiet får 4 eller flere representanter, vil riktignok ukumulerte komme inn på de siste varaplassene).

For Arbeiderpartiet og Høyre i Oslo er det stikk motsatt: Siden de garantert kommer til å få inn flere representanter enn sine 10 forhåndskumulerte, har det absolutt ingen hensikt å krysse av de forhåndskumulerte. Her er det kun de ukumulerte som tjener noenting på personstemmer.

Og, som nevnt: Alle de ukumulerte starter helt likt, og 42. kandidaten har nøyaktig like gode sjanser til å bli valgt inn som de som havnet «like utenfor» de forhåndskumulerte plassene.

Men til tross for dette snakker både media og partier stadig vekk som om listerekkefølgen er avgjørende, ved å snakke om at kandidat X «er inne» på siste måling (selv om dette i realiteten er totalt avhengig av fordelingen av personstemmer), eller at kandidat Y står kjempelangt nede på listen (selv om dette er fullstendig jevngodt med en 11. plass). Selv kampanjer som «Kryss Kvinner Inn», som aktivt oppfordret folk til å krysse av for kvinnelige kandidater, tok seg ikke bryet med å oppfordre folk til å sjekke hvor mange mandater partiet lå an til å vinne.

Etter all sannsynlighet har dette ført til at en mengde velgere som er storfornøyd med egen kryssing av kvinner i realiteten ikke har utrettet noen verdens ting, fordi de har endt opp med å krysse enten forhåndskumulerte kvinner (f,eks. i Oslo Ap) som allerede var garantert plass, eller ukumulerte kvinner (f.eks. i Oslo SV) som uansett var sjanseløse.

Så er det noen partier (f.eks. Frp, Venstre og KrF i Oslo) som kumulerte et mindre antall kandidater, ofte omtrent like mange som antall mandater de forventet å vinne. På slike lister vil alle kryss være potensielt virkningsfulle, siden vi ikke vet på forhånd om det blir 1-2 forhåndskumulerte som faller utenfor (hvis partiet gjør det uventet dårlig) eller 1-2 ukumulerte som kommer inn (hvis partiet gjør det uventet bra). Men hvis de ender opp med å få nøyaktig like mange mandater som de hadde forhåndskumulert, vil ingen av personstemmene ha noen som helst effekt, annet enn for varaene. (Riktignok vil det være flere situasjoner der enkelte av varaene kan ende opp som fast møtende fordi et av de faste medlemmer får permisjon, f.eks. pga. sykdom, flytting ut av kommunenen, eller 'høyere' verv i rikspolitikken eller i byrådet i Oslo/Bergen.)

Men for de fleste av partiene vil det være enten kun de kumulerte eller kun de ukumulerte som tjener noen ting på å få personstemmer.

Siden man kan gi ubegrenset antall personstemmer, er det selvsagt mulig å bare helgardere seg ved å krysse av i begge grupper, og slippe å måtte forholde seg til antall forventede mandater. Men jeg er likevel forbauset (og nokså oppgitt) over at partier og aktivister er så dårlige til å forklare velgerne hvordan det gir mening å stemme, eller til å presisere at toppkandidatene i små partier lett kan bli passert av andre forhåndskumulerte partifeller, dersom de ikke selv får personstemmer.

Om slengere

Du kan også gi personstemmer i form av slengere, dvs. skrive inn kandidater fra andre partier enn det du stemmer på. Personstemmeaspektet av dette fungerer nøyaktig likt som for kryssing - hver slenger gir 1 personstemme til kandidaten. På tilsvarende måte som for kryssing har det derfor ingen effekt på personvalget hvis du gir en slenger til en kumulert Høyre-kandidat i Oslo, eller til en ukumulert Rødt-kandidat.

I motsetning til kryssing, har imidlertid slengere også en (marginal) effekt på fordelingen av stemmer mellom partiene. Hvis du stemmer Ap men gir en slenger til Fabian Stang, vil Ap få 58/59-del av din stemme, mens Høyre vil få overført den siste 59-delen. (Tallet 59 kommer av det er totalt 59 seter i Oslo bystyre, og varierer således fra kommune til kommune.)

Selv om effekten er helt marginal, kan det altså gi mening å gi en slenger til en kandidat som uansett er sjanseløs på å komme inn, dersom du ønsker å støtte partiet med en flik av stemmen din. Men hvis du gir slengere av slike partitaktiske hensyn, har du mer innvirkning på personvalget dersom du også velger kandidaten du slenger innenfor den gruppen hvor din personstemme faktisk kan være utslagsgivende for kandidatrekkefølgen.

Villedende mediedekning

Men som nevnt, har skuffende mange forsøk på folkeopplysning om valgordningen endt med å selv være misvisende eller direkte feilaktige.

Tidligere lagtingspresident Torild Skard skrev i både Klassekampen og Dagbladet før valget at «[Det er feil] at en støtter partiets rekkefølge av kandidater hvis en ikke retter på lista (...) Også for å støtte kandidater partiet har prioritert, må en krysse til fordel for dem.» Realiteten er selvsagt at hele poenget med forhåndskumulering er at samtlige velgere - enten de endrer på stemmeseddelen eller ikke - «støtter partiets prioritering» av disse kandidatene ved å gi dem stemmetillegg.

Civita-leder Kristin Clemet beskyldte Oslo-partier som Rødt, SV og MDG for å «ikke [] gi velgerne noen innflytelse på personsammensetningen overhodet», fordi de kumulerte mange flere enn det forventede antall plasser. Ja, det er riktig at det var helt umulig for ukumulerte kandidater fra disse partiene å få fast plass - men til gjengjeld hadde velgerne fritt valg blant de 10 forhåndskumulerte. Dette i motsetning til f.eks. Venstre, som kun fikk inn sine 4 forhåndskumulerte kandidater, slik at ingen av personstemmene påvirket noen ting annet enn varagruppen. (Clemet korrigerte selv sin fremstilling i en tilføyelse i Dagsavisen fire dager senere.)

NRK presenterte allerede dagen etter valget en oversikt over de fem MDG-kandidatene (de fem første på listen) som ifølge NRK ville utgjøre deres bystyregruppe - selv om det i selve artikkelen uttrykkelig sto at ingen av personstemmene var talt opp, og det derfor i virkeligheten var helt åpent om disse fem første ville bli passert av andre forhåndskumulerte kandidater. (Artikkelen de etter kort tid korrigert.)

VG skrev om «Ap-kjendiser» som Geir Lippestad og Thorvald Stoltenberg som «uventet» fikk plass i bystyret selv om de sto langt nede på listen - når realiteten er at de stilte helt likt med alle de andre ukumulerte kandidatene, og at det ville være svært overraskende om så profilerte navn ikke hadde fått plass. (Stoltenberg hadde til overmål fordelen av å være ekstra synlig ved å stå aller sist på listen.)

Og Dagsavisen omtalte Lippestad og Stoltenberg på tilsvarende måte, i tillegg til å forklare at SVs Ivar Johansen (8. plass på lista) ville vært ute om han ikke hadde fått personstemmer - uten å nevne at det samme gjelder for absolutt alle representanter fra partier med flere forhåndskumuleringer enn mandater (SV, Rødt, MDG, KrF).

- - -

Artikkelen er tidligere publisert (i en lengre versjon med mer detaljert gjennomgang av medienes misvisende fremstilling) på forfatterens blogg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook