Kung Fu Girls

Bra nostalgi

KONSERT: Sett fra utsiden la kanskje konferansier lista et stykke for høyt da han i går presenterte Kung Fu Girls som «tidenes beste norske rockeband», men han kjente sitt, eller rette sagt deres, publikum: Kung Fu Girls femten år gamle debutskive er for Det nye testamentet å regne for en del folk som var unge for, ja, femten år siden, og de var godt representert blant de første ti-femten meterne av folkemassen framfor Sjøsiden. Å si at disse med få unntak var fra seg av glede er nesten overflødig, men hadde det pensjonerte fuzzpopbandet noe å gi dem som kanskje ikke engang kunne kjøpe øl midt på nittitallet? Ja, det hadde de. Nå låt Kung Fu Girls kanskje atskillig mer innøvde ut enn de så ut, men vokalist Andreas Grøtterud har aldri basert stemmebruken sin på å høres ung ut, Thor Kristiansen slår fortsatt trommer som en liten virvelvind når han må, og jammen hørtes ikke bassist Bård Høvik ut som en tjueåring når han en gang iblant tok til vokalene. Legg til en samling av Norges mest konsistente poplåtmateriale, og du får en av de ytterst sjeldne tilfellene av nostalgigjenforeningskonserter hvor det grånende flertall foran scenen slipper å gi ungdommen et surt «dere er for unge til å forstå», og heller kan smile og si «det var det jeg sa».