Kunne knivdrapet vært hindret?

HVORFOR HINDRET IKKE

fagfolkene knivdrapet på trikken, spør en anklagende opinion. Uten å gå inn på den konkrete saka, må en spørre seg hva fagfolkene kunne ha gjort - med de virkemidlene som i dag stort sett står til deres disposisjon?

Vi må være klar over at fagfolkene i helsevesenet vårt står overfor helt andre utfordringer enn de norske institusjoner i utgangspunktet er beregnet på. Det kreves nå at fagfolkene skal kommunisere med klienter som kanskje snakker dårlig norsk, og også dårlig engelsk, og selv behersker de ikke klientenes morsmål.

De skal diagnostisere og behandle klienter som ofte har liten erfaring med vår type helseinstitusjoner.

De kan ha helt andre oppfatninger og begreper om sjukdom og helse enn vi er vant til, og kan ha opplevd traumer og tap som går langt utover det vi vanligvis erfarer, og som vi til dels ikke engang kjenner til. I tillegg er psykiatrien under press med ressursmangel og tidsnød.

Den ekspertise vi har ervervet oss og de framgangsmåtene vi har etablert, strekker ikke nødvendigvis til. Det betyr at vi må lære oss nye tilnærminger og arbeidsmåter. Skaffe oss andre typer innsikt i tillegg til den vi har fra før og kanskje utvikle nye former for tilbud. Kjenner vi ikke klientenes bakgrunn, språk og kultur, må vi trekke inn folk som gjør det. Det somaliske samfunn var tydeligvis nyttige for politiet i oppklaring av trikkedrapet.

Landsmenn og kvinner av klienter med fremmedkulturell bakgrunn bør også nyttes av helsevesenet for å kunne forstå og handle på en effektiv måte. Institusjoner som Psykososialt senter for flyktninger er viktige i denne sammenheng, men det er altså nedlagt. Da er det ikke rart at vi får problemer.