Kunne trenge et nei-menneske

Høydepunktene ligger godt gjemt på Arcade Fires fjerde plate.

Foto: Promo
Foto: Promo Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Man kan vel si at det har ligget litt i kortene at det på et eller annet tidspunkt kommer til å boble over for Canadas store indie-sønner og døtre. Bandets forrige plate «The Suburbs» var et grandiost verk vevd rundt bandmedlemmenes forstadsoppvekst utenfor Montreal.  

Denne gangen har de tatt konseptalbumet til nye høyder i form og innhold. Spesielt på innholdsbiten har de tøyet strikken uforsvarlig langt denne gangen. Platen klokker inn på 75 lange minutter.  

Omkvedet har vært at dette er Arcade Fires «Achtung Baby». Fellestrekkene stopper i så fall med den eksperimentelle instrumenteringen. Sistnevntes store styrke var at den ga U2's ufeilbarlige popsensibilitet et løft av noe nytt og eksotisk uten å miste grepet om bandets signatur.  

Resultatet i Arcade Fires tilfelle er ikke like vellykket. All eksperimenteringen kjennes mer som et distraherende element. Mest fordi den ikke er integrert i låtene på en virkningsfull måte, men fortoner seg mer som unødvendige og langtekkelige mellomspill på det som kunne ha vært et fokusert og effektivt album.  

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer