Foto: Promo
Foto: PromoVis mer

Kunne trenge et nei-menneske

Høydepunktene ligger godt gjemt på Arcade Fires fjerde plate.

ALBUM: Man kan vel si at det har ligget litt i kortene at det på et eller annet tidspunkt kommer til å boble over for Canadas store indie-sønner og døtre. Bandets forrige plate «The Suburbs» var et grandiost verk vevd rundt bandmedlemmenes forstadsoppvekst utenfor Montreal.  

Denne gangen har de tatt konseptalbumet til nye høyder i form og innhold. Spesielt på innholdsbiten har de tøyet strikken uforsvarlig langt denne gangen. Platen klokker inn på 75 lange minutter.  

Omkvedet har vært at dette er Arcade Fires «Achtung Baby». Fellestrekkene stopper i så fall med den eksperimentelle instrumenteringen. Sistnevntes store styrke var at den ga U2's ufeilbarlige popsensibilitet et løft av noe nytt og eksotisk uten å miste grepet om bandets signatur.  

Resultatet i Arcade Fires tilfelle er ikke like vellykket. All eksperimenteringen kjennes mer som et distraherende element. Mest fordi den ikke er integrert i låtene på en virkningsfull måte, men fortoner seg mer som unødvendige og langtekkelige mellomspill på det som kunne ha vært et fokusert og effektivt album.  

Det er nemlig nok av fine sanger her, det krever bare unødvendig mye ryddearbeid for å finne frem til dem. Jeg har ingen problemer med å skjønne tanken om dekonstruering og kontrastspill, problemet er bare at det er fryktelig lite av de utallige minuttene med baklengsstøy og finurlige introduksjoner som virkelig skaper en følelse av at de gjør noe for dynamikken på plata annet enn å gjøre den uoversiktlig og anmassende.  

Når det er sagt, er det mange innslag her som med stor sikkerhet vil treffe Arcade Fire-fansen midt i indiehjertet. «Here Comes the Night Time» manøvrerer lekent mellom David Bowie-inspirasjon og hektende industriell folk. «Normal People» plukker i punkrøttene, mens «Porno» og «Afterlife» utforsker elektropopen med måtelig hell.  

LCD Soundsystems James Murphy har skrudd forbilledlig lyd for Arcade Fire, men han har tydeligvis ikke hatt noen intensjon å være en «nei-mann» når det har røynet på. Det kunne nemlig Arcade Fire trenge denne gangen.   

Kunne trenge et nei-menneske