ONKEL SKRUE: Richard David James, bedre kjent som Aphex Twin, er en merkelig og kompromissløs kar. Men hans siste album «Syro» kunne gjerne vært enda mer merkelig og kompromissløst. Foto: Warp Records
ONKEL SKRUE: Richard David James, bedre kjent som Aphex Twin, er en merkelig og kompromissløs kar. Men hans siste album «Syro» kunne gjerne vært enda mer merkelig og kompromissløst. Foto: Warp RecordsVis mer

Kunne vært vulkanen som begraver oppkomlinger og liksom-helter

Aphex Twins første album på 13 år er fremdeles en av årets desidert mest interessante utgivelser.

ALBUM: Det hviler med rette en reell forventning i luften når en pionér innen elektronisk musikk melder comeback etter tretten års fravær.

Men rett skal være rett, helt stille fra denne kanten har det på ingen måte vært. Richard David James har laget musikk under nærmere tjue ulike navn siden starten av karrieren tidlig på 90-tallet, og noen av disse utallige pseudonymene har forsynt den solide fanskaren hans med frukter fra britens elektro-drivhus også i perioder hvor det har vært stille rundt det ekstra rike jordsmonnet i hovedprosjektet - Aphex Twin.  

Tilbakekomst Tretten år har likevel gått siden det hersket delte meninger om «Drukqs», et ambisiøst dobbeltalbum flere hevdet markerte slutten på Aphex Twins evne til å ligge et hestehode foran de fleste andre. Enda lenger er det siden «Come to Daddy» og «Windowlicker» mot årtusenskiftet markerte seg som moderne klassikere, mye takket være samarbeidet med musikkvideoregissør Chris Cunningham.

Så, hvor og hva er Aphex Twin i 2014?

«Syro» er et album som av flere grunner vekker stor interesse, men ikke bare på grunn av begeistring for musikalske kvaliteter. Snarere er det på grunn av hele pakka. Lanseringsmodellen for «Syro» er et sant barn av vår tid, hvor det krever sitt for å bli hørt.

Lanseringsjippo Første hint om utgivelsen ble gitt i form av et luftskip prydet med Aphex Twin-logoen, observert seilende over London-himmelen i august. Omkring samme tid dukket logoen opp som gatekunst i NYC. Deretter kom albumrykter boblende opp fra de absolutt mørkeste avkrokene av internettet - i dypnettet. Mer av det samme fulgte, før innpakningen ble avdekket som nok et ekstravagant tiltak med mengder av tekst i kodet språk. Teksten viste seg å være alle de 138 instrumentene og duppedittene vi møter på underveis i det timelange albumet, dekodet av en Reddit-bruker, naturligvis. Så langt, så meget vel - konseptet rundt «Syro» er ambisiøst, kreativt og overskuddspreget.

Vi må nærmere tjuefem minutter inn i albumet før omstendigheter og staffasje viker til fordel for det første musikalske høydepunktet. Endelig en standhaftig rytme man ikke kan overhøre i fokuset på alt annet rundt, forfulgt av dissonerende synther. Det er dermed ikke sagt at første halvdel av «Syro» er bortkastet, det er melodisk, varm og instrumental mid-tempo elektronika. Starten er også en lempelig opptakt til siste halvtimen som krever mer fra lytteren i sterkere strømninger av både jazz, drum'n bass og et underholdende snev av god gammeldags jungel på låter som «PAPAT4 [155][pineal mix]» og «s950tx16wasr10 [163.97][earth portal mix]».

Ja, det er låttitlene.

Interessant utgivelse Fra start til slutt forfølges albumet av en snikende uro om at dette burde vært mer kompromissløst, og selv med et enormt potensial og godt utgangspunkt blir derfor aldri «Syro» det banebrytende nybrottsarbeidet fra tidligere premissleverandør Richard D. James mange håpet det skulle bli. Kanskje er forventningene til albumet for høye, men i den snevre og eksklusive kategorien av artister med rykte lik Aphex Twin er kun det beste godt nok. «Syro» er et meget godt album, men det er ikke vulkanen som begraver oppkomlinger og liksom-helter på den måten vi kan, eller til og med bør, forvente.

Glimtene av møkkete 90-tallsrave i de mer suggererende øyeblikkene er underholdende, men peker ikke godt nok fremover i tid til at Aphex Twin lenger ligger et hestehodet foran.

«Syro» har en helhet og en konseptuell tankegang hatten umiddelbart fyker av for - dette er en av de desidert mest interessante albumutgivelsene i 2014, men det er mer på tross av musikken enn på grunn av den.

Kunne vært vulkanen som begraver oppkomlinger og liksom-helter

Albumet slippes mandag 22. september.