Kunnskap er makt(kamp)

- Samfunnsforskerne føler seg mindreverdige.

Jeg vil tro at ethvert fornuftig tenkende menneske, og i særdeleshet dersom man ikke er knyttet til et universitet, uten videre vil innse at mennesket ikke kan forstås som arv eller miljø, men som begge deler i et samspill som ingen i dag helt forstår. Det interessante med Eias program er likevel hvilke fundamentalistiske holdninger som er rådende i sentrale premissleverende akademiske miljøer om dette spørsmålet. En rekke såkalte framtredende samfunnsforskere står fram og latterliggjør seg selv gjennom å avsløre en fullstendig mangel på sunn fornuft. De ser ut til å ha gått seg helt bort i en ideologisk verden hvor det er mye viktigere å forsvare et politisk korrekt standpunkt enn å være nysgjerrig på hva slags kunnskap som kommer fram.

Den maktkampen vi er vitne til bunner i et slags mindreverdighetskompleks som samfunnsviterne har trukket med seg i mange år. Samfunnsforskere har alltid klaget over at naturvitenskapen er for dominant i samfunnet. Det er en viktig del av samfunnsfaglig utdanning at studentene læres opp til at samfunnsvitenskapene er annerledes enn naturvitenskapene. Samtidig er den forståelsen som legges til grunn om naturvitenskap svært tynn og stereotypisk. Overraskende mange sosiologer tror enda at naturvitenskapen ikke er kommet lenger enn Newtons mekanikk og Darwins enkle evolusjonssyn.

Det er en tåpelig og ødeleggende maktkamp, hvor det viktigste blir å dominere de andre, og framheve seg selv, mens det som blir uinteressant er kunnskapen.

En tragisk konsekvens av dette er at norske elever ikke lærer noe som helst om moderne naturvitenskap og rekrutteringen til naturvitenskapelig forskning er katastrofal.