Kunnskap først

NORDOMRÅDENE: I et debattinnlegg i Dagbladet 23.9 ber Kristin Jørgensen og Unni Berge fra Bellona meg om å ta fram store hvite ark og begynne den store samtalen om ansvar og muligheter i nord. Det har jeg invitert til siden oktober i fjor og jeg er glad for at Bellona gir sitt bidrag. Det kom i form av en kritisk gjennomgang av den rapporten Arve Johnsen har levert til UD med forslag til innretning av kunnskapsprogrammet Barents 2020.Jeg respekterer Bellonas sterke meninger. For egen del vil jeg vente med å gi mine vurderinger av innholdet i Johnsens forslag til vi har gjennomgått dem som en del av arbeidet med den helhetlige nordområde-strategien som legges fram senere i høst. Denne rapporten er også bare ett av flere innspill vi inviterer til. Men et par kommentarer er likevel på sin plass.

FØRST TIL FORM: Bellona kaller rapporten et petrofilt kupp og er sterkt kritisk til at den tidligere Statoil-sjefen Arve Johnsen fikk i oppdrag å komme med et innspill. Jeg står fullt inne for det valget. Arve Johnsen har en helt spesiell erfaring fra den norske olje- og gasshistoriens første avgjørende år i Nordsjøen. Han har kunnskap om samspillet mellom myndigheter, industri og forskning. Dette er erfaring og kunnskap vi må trekke på for utviklingen av olje- og gassvirksomheten i nord. Bellona krever respekt for egen kunnskap. Da bør de også vise respekt for andres kunnskap.

SÅ TIL INNHOLD: Rapporten svarer på utfordringen fra min tale i Tromsø i fjor der jeg presenterte ambisjonen for Barents 2020 - en satsing på kunnskap for å møte utfordringene fra olje- og gassutviklingen i nordområdene. Slik ordla jeg meg: «Barents 2020 skal få i gang konkrete samarbeidsprosjekter - under norsk ledelse - som kan engasjere både Russland og vestlige land. Det skal fungere som et bindeledd mellom internasjonale kompetansemiljøer, akademiske institusjoner, næringslivs- og industri-interesser i ulike land som er opptatt av nordområdene. To områder avtegner som sentrale; utvikling av petroleumsteknologi for nordlige områder der vi kan trekke på våre erfaringer fra Nordsjøen og tiltak for å gi bedre kunnskap om hvordan vi kan mestre utfordringene knyttet til miljøet og ressursforvaltningen i nord.»Miljø og ressursforvaltning er avgjørende og her er rekkefølgen i regjeringens arbeid viktig. Først kom den helhetlige forvaltningsplanen i april, et av de viktigste elementene i regjeringens nordområdesatsing. Når handlingsplanen kommer mot slutten av året, bl.a. med forslag til innretning av Barents 2020, vil den selvfølgelig legge forvaltningsplanen til grunn. Min ambisjon er at vi kan komme i gang med de første konkrete Barents 2020-prosjektene før årets utgang.

BELLONA SKRIVER at Norge må ønske å være med på å ta avgjørelser i våre nærområder. Det er jeg enig i. Det krever ikke minst at vi er gode på kunnskap, også om det kapitlet som vil handle om olje-og gassvirksomhet i Barentshavet. Men selvsagt også om både fornybare ressurser og miljø. Derfor Barents 2020.