Kunnskap og bananer

Etter tre år med SV som sjef for Kunnskapsdepartementet kan vi konstatere at rødgrønn skolepolitikk er ensbetydende med frukt og grønt til elevene, utvidet skoledag og innstramminger i forhold til friskolene. SV gjør som de lovet i valgkampen 2005, men kunnskapen taper terreng som følge av systematiske feilprioriteringer i skolepolitikken.

SVs valgkamp handlet om kamp mot friskoler og et varmt skolemåltid for elevene. Kunnskap eller lærerens nøkkelrolle ble knapt nevnt. Fra regjeringskontorene har vi det siste året likevel hørt lovnader om «verdens beste skole» fra både statsministeren og kunnskapsministeren. Det skal satses på kunnskap i skolen, og det skal satses på læreren. Dette var ord som Venstre forventet skulle følges opp med forpliktende satsing på skolen og læreren. Politikk handler om retorikk, men først og fremst handler det om vilje og evne til å prioritere.

Det er ikke rart lærerleder Helga Hjetland karakteriserer den pågående streiken som «de brutte løfters oppgjør». Jeg har ingen lovnader om lønnsløft for lærerne og vil ikke gå inn i den pågående konflikten, men etter tre år er det på tide å ta et oppgjør med regjeringens og SVs systematiske feilprioriteringer og manglende fokus på kunnskap i skolen.

Et enkelt regnestykke

Utvidelse av skoledagen: Årlig kostnad 2,3 milliarder. (Første trinn av timetallsutvidelsen høsten 2008: 276 mill. kr).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gratis frukt og grønt: Årlig kostnad 218 mill. kroner. (Vesentlig mer dersom det også gjennomføres på barneskolene).

Totalt: Årlige kostnader på drøye 2,5 mrd.

Dette er penger vi kan bruke bedre dersom målet er mer kunnskap i skolen.

Mange rister nå på hodet av SVs feilprioriteringer, og det med rette. Spesielt med tanke på det tydelige budskapet i rapporter og undersøkelser: Skolen har en kunnskapsutfordring. Kommentarer fra elever og foreldre og utsagn fra Utdanningsforbundet taler sitt tydelige språk. Må vi prioritere, må vi legge innsatsen der den gir størst utbytte: Mange nok lærere, bedre etter- og videreutdanning og bedre lærerutdanning.

Derfor er det riv ruskende galt når regjeringen går til det dramatiske skritt å lovfeste frukt og grønt i skolen, mens den største utfordringen i skolen akkurat nå er flere og gode lærere. Regjeringen deler ut penger til skolen, men tvinger samtidig skolen å bruke disse på epler og bananer. Denne tvangstrøyen gjennomføres selv om skolen hadde trengt en naturfaglærer til eller vann i svømmebassenget for den saks skyld. Det er rett og slett en feilprioritering satt i system. Det er ikke bananer, men først og fremst flere og gode lærere som gir mer kunnskap i skolen.

Tilbake til mitt enkle regnestykke. Sluttsum: 2,5 milliarder årlig til utvidet skoledag og frukt. Kan vi gjøre det annerledes og bedre? Selvfølgelig. Vi kunne for eksempel brukt dem til å bedre lærernes etter- og videreutdanning. Vi kunne brukt dem til å ansette flere lærere.

Hver gang Solhjell og SV konfronteres med manglende satsing på etter- og videreutdanning for lærere, gjentar han at regjeringen har bevilget 375 mill. til kompetanseheving. Det Solhjell glemmer å nevne er at dette er en direkte oppfølging av Kunnskapsløftet og avtalen mellom Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Regjeringen Bondevik II. Og å holde en avtale er vel det minste en kan forvente av en statsråd?

I løpet av de siste årene har Venstre hatt et tydelig budskap til både lærerne og Solhjell. Småkursene til lærernes kompetansepåfyll på to-tre dager er ikke tilstrekkelig. Undersøkelser viser også at lærere i liten grad får det nødvendige påfyllet av kompetanse i løpet av sin yrkeskarriere. I en undersøkelse (2006) blant Utdanningsforbundets egne medlemmer har kun 22 prosent av lærerne i grunnskolen og 15 prosent av lærerne i videregående skole fått etterutdanning i fagene sine i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet.

Utfordringen er åpenbar: Lærerne trenger og våre elever har krav på at lærerne får systematisk og kompetansegivende etter- og videreutdanning. Det gir mer kunnskap i skolen. Det er derfor Venstre har foreslått et såkalt "kompetanseår" for lærere – et lærerløft. Dette innebærer at lærere etter et visst antall år kan få permisjon med lønn for å ta relevant etter- og videreutdannelse eller praktisere i annet relevant arbeid.

Svenskene får det til. Venstres søsterparti Folkpartiet gir 30 000 lærere muligheten til videreutdanning ved universitet og høgskoler. Det koster 2,7 mrd. statlige kroner frem til 2010.

Forsiktige beregninger viser at Norge årlig vil mangle rundt 1000 kvalifiserte lærere. Tall fra Utdanningsforbundet som baserer seg på KS sin personalstatistikk, dokumenterer at halvparten av lærerne i den videregående skolen er over 50 år. I grunnskolen er 37 prosent i samme aldersgruppe. I løpet av en tiårsperiode må man erstatte et ikke ubetydelig antall lærere.

Hva er SVs løsning på denne utfordringen? Utvidet skoledag. Allerede til høsten begynner utvides skoledagen med en ekstra skoletime hver dag. Når skoleuken er utvidet til 28 timer á 45 minutter på hele barnetrinnet, har dette en årlig kostnad på 2,3 milliarder i følge Kunnskapsdepartementets egne tall.

Ser man dette i sammenheng med kommende lærermangel, og at skolen allerede i dag har et stort problem med mangel på kvalifisert arbeidskraft, blir utvidelsen av skoledagen rett og slett for dum.

Vi må gjennomføre tiltak i riktig rekkefølge. Mange nok og gode lærere må settes først. Venstre har bl.a. foreslått et "kvalifiseringsstipend", der staten legger forholdene til rette for å få bl.a. flere økonomer og ingeniører til å bli lærere. De har kompetanse som skolen kan trenge, men nye yrkesgrupper trenger pedagogisk tilleggsutdanning før de kan undervise. Venstre mener staten kan bidra, ved å utbetale stipender for å ta slik tilleggsutdanning innen pedagogikk.

Og hva gjør regjeringspartiene når Venstre i Stortinget fremmer forslag om en nasjonal rekrutteringsplan for lærere? De stemmer det ned. Det er som om virkeligheten ikke når inn til regjeringskontorene.

SV vil etterlate seg et stort «bumerke» i kunnskapspolitikken. Barnehageplass til nesten alle. Det er et edelt mål. Skolepolitikken er det verre med. Sjelden har det økonomiske handlingsrommet for en regjering vært større til å foreta nødvendige kursendringer. SV tror de kan gjøre skolen bedre med flere skoletimer, obligatorisk førskole for 5-åringer og ikke minst epler og bananer til elevene. De satser konsekvent på kos og kvantitet fremfor krav og kvalitet.

Skal vi ha en skole for kunnskap og like muligheter som mål, må vi begynne med kunnskapsformidleren. Vi må begynne med læreren. Det er derfor Venstre fremmer forslag om nasjonale rekrutteringsplaner, systematisk videreutdanning gjennom et kompetanseår, høyere fagkrav knyttet til undervisning og en bedre og utvidet lærerutdanning. Det gir mer kunnskap.

Det ser vi ikke et snev av hos SV. I stedet videreføres feilprioriteringene.