LEDENDE: I Norge i dag er vi ledende innenfor flere felter, mye basert på våre naturgitte fortrinn.  konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandtzæg. Foto: Siv Johanne Seglem
LEDENDE: I Norge i dag er vi ledende innenfor flere felter, mye basert på våre naturgitte fortrinn. konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandtzæg. Foto: Siv Johanne SeglemVis mer

Kunnskap og klokskap

Om vi er enige i at kunnskap er nøkkelen, må vi fortest mulig over i den enda viktigere, men også vanskeligere, diskusjonen om hvilken kunnskap.

Debattinnlegg

«Kunnskap» trekkes stadig oftere opp av den politiske hatten som løsningen på våre utfordringer. Som leder for en konkurranseutsatt kompetansebedrift som Hydro og som styreleder ved NTNU, er jeg strålende fornøyd. Skal vi henge med i den rivende globale utviklingen, er det avgjørende at vi lykkes med kunnskap. De aller fleste slår oss på kostnader og mange slår oss i dag også på innsatsviljen. Men om vi slår tilbake med kunnskap, innovasjon, forskning og utvikling, så har Norge alle muligheter til å stå som en vinner også i framtida.

Vi kan ikke være gode på alt, men vi kan være best på noe. Så om vi er enige i at kunnskap er nøkkelen, må vi fortest mulig over i den enda viktigere, men også vanskeligere, diskusjonen om hvilken kunnskap: Hvor har vi våre fortrinn, hva ønsker vi å oppnå, hvilke områder skal vi prioritere? Diskusjonen er heldigvis allerede i gang, slik som på regjeringens nylige toppmøte om forskning. Noen aner til og med en polarisering langs en kjent, om ikke kjær, skillelinje: Skal vi satse på det nye og spennende, eller skal vi nedprioritere knoppskytingen til fordel for det trygge og trauste, som fisk, industri, energi, olje og gass og skipsfart?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om dette blir den store kunnskapsdiskusjonen, har vi gått i enten- eller fellen. Isteden burde vi fokusere på både-og, og sikre at vi i framtida både har bredde og høyde, grunnmur og spir. I Norge har vi i dag en veldig solid kunnskapsmessig grunnmur, nok til å kunne bygge oss helt opp til der nobelprisvinnerne rager. Men da må vi må også bygge oppover til vi når kritisk masse også blant dem som kan løfte resten av oss til et nytt nivå.

I Norge i dag er vi ledende innenfor flere felter, mye basert på våre naturgitte fortrinn. Kraftforedlende industri, slik som Hydros aluminiumsvirksomhet, er et slikt eksempel med kompetente produksjonssamfunn langs vår lange kyst og verdensledende forskningsmiljøer. Energisektoren er et annet, der vi har ledende miljøer innenfor ny fornybar i tillegg til vannkraften. Offshore er et tredje, der vår høyteknologiske leverandørindustri er i verdenstoppen. Fiskeri og havbruk er et fjerde, der en næring så gammel som menneskeheten har blitt omvandlet til en kompetanseindustri med Norge i tet.

Herfra kan vi også utforske nye felter, slik vi gjorde med solenergi basert på vår spisskompetanse innenfor metallurgi, industri og energi. Når vi så kommer fram til kunnskapssamfunnet, er det derfor ikke sikkert at det er et nytt og annerledes Norge. Snarere kan det til forveksling være likt Norge av i dag - bare i en litt klokere, mer innovativ, konkurransedyktig og gjennombruddshissig utgave.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook