Kunnskap og visdom

ELITEDEBATTEN: Knut Faldbakken skriver i Dagbladet 15. desember at vi bør skaffe oss en kulturell elite, og at det er «galt å rakke ned på folk som kan og vet noe»; dem vil vi nemlig trenge for å motvirke klimakrisen... I et intervju (samme avis, samme dag) gir han videre uttrykk for at det bare er naturlig når folk med lang utdannelse blir klokere enn andre.

Selvsagt er jeg enig i at man trenger eksperter på alle områder. Men i dagens moderne samfunn er nok mangel på spesialkunnskaper et atskillig mindre problem enn mangelen på selvstendig tenkende mennesker som kan knytte trådene sammen og se ting i et overordnet perspektiv – altså de «frie åndsmennesker» som ikke behøver å skjele til spesielle interesser som egen yrkeskarriere og kunnskapslomme, og som besitter evnen til å resonnere hurtig, kreativt, både konkret og abstrakt, på høyt nivå. Dette er en sjelden evne, som absolutt ikke kan erverves ved noen utdanningsinstitusjon.

Den geniale forfatteren Thure Erik Lund har skrevet om «svermerintelligensens» æra, som vi nå lever i. Vi har et utall eksperter på ulike felter, men få som klarer å se og formidle helheten. Vi fungerer som en «sverm», ikke som individer. Det er jo ikke mulig for et enkeltmenneske å få inngående ekspertkunnskap på et utall områder – så vi trenger også folk som klarer å tilegne seg bare en essensiell kunnskapskjerne fra hvert vesentlige felt, og så sette alt i sammenheng og lage fruktbare «kart». Altså visjonære mennesker med formidlingsevne og initiativ.

Også dette har jo litt med utdannelse å gjøre, men ikke nødvendigvis formell sådan; denne typen mennesker har som regel sin egen struktur. Og den iboende begavelsen er her det mest uunnværlige; uten den hjelper ikke all verdens studier.

Det dreier seg altså ikke kun om en motsetning mellom folkevett og akademia. Det vi virkelig savner nå, er uavhengige, genuine tenkere og merkurskikkelser. En god begynnelse er å etterlyse dem og skape et kulturelt klima der de vil få respekt.