Kunnskap om omskjæring

OMSKJÆRING: Kan det være at NRK glemmer sin egen profesjonalitet når de står overfor et så spektakulært og godt konfliktstoff?

I innlegget mitt i Dagbladet 4/10 kom jeg med kritikk av NRK-reportasjen om omskjæring fra Hargeisa. Kritikken er basert på en intervjuundersøkelse av 38 omskjærere. Dette faller i dårlig jord hos Hege Storhaug (6/10) og NRKs nyhetsredaktør Per Anders Johansen (5/10).

Hege Storhaug forsøker å bortforklare tallene mine, som viser at rapportert omskjæring av eksiljenter i hjemlandet er langt mindre omfattende enn det NRK-reportasjen kom fram til. Hun mener at NRK-reportasjen skulle ha påvirket tallene fra vår undersøkelse. Det er lite trolig. For det første har ikke reportasjen hatt så stor nedslagskraft blant menige somaliere i Hargeisa som Storhaug vil ha det til. For det andre, tallene jeg presenterte i mitt innlegg er basert på en undersøkelse som er gjennomført av profesjonelle og internasjonalt anerkjente somaliske kvinneforskere. Det er uriktig at undertegnende selv har valgt intervjuerne, det har forskningsorganisasjonen gjort. Resultatene som kommer fram i vår undersøkelse er i motsetning til NRK-reportasjen ikke innhentet gjennom en tilfeldig kontakt i Hargeisa.

Johansen anklager meg for å ha en skjult agenda. Min agenda er å få et klarest mulig bilde av en kompleks og sammensatt situasjon. Jeg er meget bevisst på at journalister og forskere arbeider etter ulike metoder og at begge former for undersøkelse må respekteres. Noe som imidlertid skiller disse to undersøkelsesmåtene, er at forskerens resultater underkastes en helt annen form for granskning enn journalistens. Journalisten kan henvise til kildebeskyttelse og dermed lukke for videre diskusjon, mens forskeren må klarlegge sin metode og kunne forsvare den. Opplysningen om at NRK-journalistens kilder i Hargeisa er blitt truet, ser ut til å være et eksempel på slik lukking. Johansen er påfallende skråsikker i uttalelsene sine. For å kunne uttale seg på den måten, må han sitte på informasjon som ikke er gjort kjent for offentligheten.

Storhaug villeder og bruker retoriske knep. Blant annet tyr hun til et løsrevet sitat som tidligere har stått på trykk i VG. Sitatet er hentet fra en fagartikkel der jeg, ironisk nok, nettopp problematiserer kvinnelig omskjæring og antropologisk metode. Artikkelen heter «Antropologi og vanskelige temaer» og stod i Norsk antropologisk tidsskrift (2001). Hadde Storhaug lest hele artikkelen, hadde hun kanskje skjønt poenget med sitatet. Da hadde hun også forstått at sitatet hun bruker ikke refererer til Somalia, men til maasaiene i Kenya.

Det er riktig at vi begge to foreleste på Politihøgskolen om omskjæring av jenter i Norge og at jeg i mangel på sikre tall, men ved hjelp av egen forskning, ulike former for statistikk og tilgjengelig kunnskap forsøkte sannsynliggjøre omfanget av problemet. At jeg faktisk har en forskningsmetode som utgangspunkt for samtaler med mennesker og at jeg dessuten har lang forskningserfaring fra Somalia og blant eksilsomaliere, kan ikke tilbakevises med «lite faktualitet». Storhaug derimot baserte hele sitt argument på befolkningstall og etnisk bakgrunn. Når jeg som tilhører satte spørsmålstegn ved de forenklede sammenhengene hun utviklet, forsøker hun å avfeie kritikken med personangrep.

Hege Storhaug fortsetter å hamre på sine hule tall. Hvilken faktisk informasjon ligger til grunn for antakelsen at halvparten av somaliske foreldre i eksil omskjærer døtrene sine? Til og med den svenske undersøkelsen hun refererer til kommer ikke i nærheten av 50 prosent. Hennes referanse går dessuten stikk i strid med andre undersøkelser av somaliere i Sverige. Det er på tide at Storhaug nøye ser gjennom tallene sine. Storhaug må gjerne anklage meg for å være kulturrelativist, det er uproblematisk. Det blir mer problematisk når hun anklager halvparten av somalierne i landet vårt for å begå en kriminell handling.

NRK-teamet ser ut til å ha manglende kunnskap om omskjærernes virksomhet i Hargeisa. De har klart å plukke ut 10 omskjærere som sier de har omskåret norsk-somaliske jenter. I forhold til forskningsfunnene jeg har presentert, betyr det at teamet praktisk talt må ha kontaktet alle omskjærerne i Hargeisa-området. Om disse 10 har omskåret 185 bare fra Norge de siste to årene, hvor mange har de da ikke omskåret fra andre eksilland, fra Hargeisa, fra landsbygden omkring. Tallet ville blitt urimelig høyt i forhold til det vi vet om omskjærernes praksis. Det er heller ingen ting som tyder på at omskjærere i Hargeisa spesialiserer seg på norske jenter.

Det hjelper lite at intervjuene er lagt ut på NRKs hjemmeside, de bare bekrefter at journalistikkens forenklede metode som her er brukt, kommer til kort i komplekse problemstillinger som dette. Jeg snakket med journalisten før han reiste til Hargeisa og ba ham ta kontakt med personer som har forsket på temaet og har lang erfaring med å arbeide mot omskjæring. Dette ble ikke gjort. Kan det være at NRK glemmer sin egen profesjonalitet når de står overfor et så spektakulært og godt konfliktstoff?

<B>UT MOT NRK:</B> Aud Talle er kritisk til tallene om omskjæring som NRK har operert med.
OGSÅ KRITISK TIL HEGE STORHAUG: Professor i sosialantopologi Aud Talle.