HOPPER AV: For få norske studenter fullfører gradene sine på normert tid. Men det kan også være gode grunner til å studere på deltid, og dette må ikke straffes av dem som vil snu utviklingen. Foto: Nina Hansen.
HOPPER AV: For få norske studenter fullfører gradene sine på normert tid. Men det kan også være gode grunner til å studere på deltid, og dette må ikke straffes av dem som vil snu utviklingen. Foto: Nina Hansen.Vis mer

Kunnskapens gulrot

Den som vil belønne flittige studenter, må vokte seg for ikke å fjerne smidigheten for de andre.

Kommentar

Norske studenter er, faglig sett, troløse. De er ser etter grønnere beitemarker når hverdagen blir for krevende. Ifølge den nye tilstandsrapporten om høyere utdanning gjennomfører bare fire av ti bachelorstudenter graden sin på tiden de er ment å fullføre på, mens andelen for mastergrader er enda lavere. Selv etter fire år, dobbelt så lang tid som en mastergrad skal ta, har bare to av tre studenter fullført. Det er svakt sammenlignet med andre land, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varsler tiltak. Han har har sterkere tro på gulrøtter enn på piskeslag, og vurderer å belønne studenter og institusjoner for fullførte grader, på normert tid, mer enn for antall studiepoeng.

Tanken om et økonomisk gulrotbed er god, men kunnskapsministeren må tenke nøye gjennom hvordan dette skal gjennomføres uten å ramme de som har utmerkede grunner for å fullføre på deltid. Kanskje burde studentene belønnes for å fullføre, punktum, snarere enn å fullføre på idealtid. Særlig i arbeidet med en mastergrad kan studenten gjøre seg erfaringer eller få ny kunnskap som gjør at det beste er å bytte tema eller fag. Denne bevegeligheten bør bevares, uten at studenten straffes for det.

For mange er det viktig å kunne jobbe ved siden av studiene, både for å kunne leve litt bedre og bruke mindre av studielånet, og for å skaffe seg relevant arbeidserfaring. I mange yrker er det ikke til stor hjelp å troppe opp på jobbintervju med et vitnemål med A og plettfri progresjon, hvis de som søker ikke kan dokumentere at de vet litt om hva jobben faktisk går ut på. Mulighetene for et vikariat eller et utenlandsopphold kan komme seilende. Det er leit om studentene må takke nei til berikende tilbud, for ikke å gå glipp av en økonomisk kompensasjon for å holde akademisk marsjtakt.

Og så må søkelyset som rettes mot studentene, også svinge tilbake til institusjonene selv. Også her kan det være en utfordring å premiere fullførte grader, fordi det kan føre til at instituttledelse og veiledere blir for opptatt av å holde studenter på et studieløp de kanskje burde fått forlate. Men når graden av gjennomføring varierer så sterkt som den gjør mellom fag og studiesteder - økonomene freser gjennom studiene sine mens humanistene sakker akterut - bør det kunne fungere som utgangspunkt for å gå veiledningsrutinene etter i sømmene.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset, har argumentert mot kunnskapsministeren, og hevder at studentene trenger penger mens de studerer og ikke etterpå. Det spørs om det ikke er noen tusen nyutdannede 27-åringer, som i øyeblikket lurer på hvordan i all verden de skal komme inn på boligmarkedet i Oslo, som ville kremte og være uenige med ham i dét.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook